Flere lag og grupper er opptatt av de opprinnelige hawaiiernes situasjon og ønsker endringer.
David Keanu Sai er president for Det Hawaiiske Råd for Regentskap (The Hawaiian Council of Regency), som representerer Hawaiis kongedømme. Hans utgangspunkt er at illegale krefter styrtet kongedømmet i 1893.
Hawaiis kongedømme ble ulovlig styrtet fordi USAs tropper gikk i land på hawaiisk territorium den 16. januar 1893 uten samtykke fra den hawaiiske regjeringen. Den påfølgende dagen proklamerte en liten gruppe av enkeltpersoner at de utgjorde en provisorisk regjering. USA-troppene stod vakt for å beskytte dem mot den hawaiiske regjering offisielle representanter. Denne handlingen fra USAs tropper og USAs sendemann til kongedømmet på Hawaii, var overtredelse av internasjonal lov.
Men brøt ikke dronning Liliuokalani den tidligere godtatte grunnloven, ved at hun – mer eller mindre direkte – proklamerte en ny grunnlov uten støtte fra den lovgivende forsamling?
Den såkalte grunnloven av 1887 var ikke ratifisert av den hawaiiske lovgivende forsamling. Den ble påtvunget kong Kalakaua uten lovlig grunn.
En offisiell USA-rapport til presidenten i De Forente Stater innrømmet at USAs legasjon i Hawaii sammen med styrker fra USAs marine så vel som sjøfolk var direkte involvert i å styrte Det hawaiiske kongedømme. I 1993, 100 år senere, skrev president Clinton under en resolusjon fra Kongressen, der man beklaget overfor det hawaiiske folk USAs rolle da kongedømmet ble styrtet. Hva er din kommentar til det?
President Clevelands undersøkelse i 1893 viste at å styrte kongedømmet var illegalt i henhold til internasjonal lov. President Cleveland representerte USA, og hans konklusjon er bindende i henhold til internasjonal lov, og kan bli henvist til i dag. President Clintons beklagelse har ingen virkning i henhold til internasjonal lov.
I folkeavstemningen på Hawaii i 1959 stemte et flertall av folket på Hawaii for å bli en stat i De forente stater. Oppveide ikke det de illegale handlingene i 1890-årene?
Amerikanske borgere stemte for å bli en stat i USA. I 1890 var det 1.900 amerikanske statsborgere som bodde i det hawaiiske kongedømmet, der det samlede folketall var 90.000. I 1950 hadde den amerikanske befolkningen eksplodert til over 400.000. Det var disse, blant dem var også amerikansk militært personell, som stemte i 1959. Denne folkeavstemningen kan ikke gjøre opp for eller oppveie de illegale aksjonene i 1890-årene. Den eneste måten man kan behandle illegale handlinger på, er i henhold til internasjonal lov og rett, sier David Keanu Sai.
Utgangspunktet for den nåværende saken er at svenskættede Lance Paul Larsen gikk til sak mot det hawaiiske kongedømmet fordi han hevdet regjeringen, det vil si Det Hawaiiske Råd for Regentskapet, var ansvarlig for å ikke beskytte ham mot de USA-lover som illegalt var blitt påtvunget Det hawaiiske kongedømmet. Rådet erkjente Larsens rettigheter som et hawaiisk rettssubjekt, men var ikke i stand til å beskytte ham. Han henvendte seg da til Voldgiftsdomstolen i Haag med spørsmål om han kunne gå til sak mot Rådet for ikke å beskytte ham. Voldgiftsretten besluttet at for å avgjøre om regjeringen var ansvarlig, måtte USA bli deltaker i saken. Rådet for Regentskap representerer nå Larsen og forbereder saken for Den internasjonale domstol.
Støtter avgjørelsen i Voldgiftsdomstolen det syn at styrtingen av det hawaiiske kongedømmet var i strid med internasjonal lov?
Ja, avgjørelsen støtter det hawaiiske kongedømmet. Det bekreftet i henhold til internasjonal lov at Det hawaiiske kongedømmet var en uavhengig stat under internasjonal lov. USAs besittelse av landet utslettet ikke den hawaiiske staten. Denne bekreftelse er hva vi nå holder oss til når vi begynner prosessen for Den internasjonale domstolen fordi bare selvstendige stater kan reise sak for domstolen.
Hva vil dere gjøre?
Vi vil i ulike sammenhenger arbeide for å gjøre denne saken kjent, slik den alt er i ferd med å bli på det internasjonale plan, sier David Keanu Sai, som skal jobbe med saken i forbindelse med at han nå skal begynne et doktorgradsarbeid ved Hawaii Universitet i Manoa. Han sier det avgjørende mål er dette: – Å føre Hawaii tilbake til landets tidligere status som en funksjonell nasjonalstat.
Be the first to comment on "Vil at Hawaii igjen skal bli selvstendig stat"