Trønderen John Martin Kalberlahn var første norske lege i USA

Første norske lege i Amerika var John Martin Kalberlahn. Han kom til North Carolina i 1753, det var 68 år før Cleng Peerson nådde samme verdensdel. Men her i landet er hans navn og innsats totalt ukjent.

Jan Harry og Josefa Andersen, han fra Hvaler, hun fra Mandal, i Chicago hørte for flere år siden om denne mannen. Nå har de samlet opplysninger om ham fra en rekke kilder. John Martin Kalberlahn (slik skrevet i de fleste opptegnelser, men gravsteinen har Kalberlan) var født i Trondheim 30. mars 1722. Foreldrene var murer Andreas Hansen Kelberlade og hans tredje hustru, Anna Kristine Dahl. Han ble døpt 2. april 1722 og konfirmert “i den lutherske lære” i 1737.

15 år gammel begynte han å studere medisin. Men hvor er noe usikkert. I Norge var det intet universitet på den tiden, og ikke noe tyder på at han drog til København så tidlig. Men datidens barbere var kjent som kirurger, særlig fordi de kunne kunsten å årelate. Det praktiserte Kalberlahn i USA.




I 1743 var han trolig ferdig med den grunnleggende læretid, for da tok han sitt “vandreår”, en tid hvor han reiste rundt og lærte folk og samfunn å kjenne. Han drog til Bergen, Hamburg og Lübeck og København. Her ble han kjent med brødresamfunnet (Herrnhuterne). Han forkjærlighet for deres fellesskap førte til at han ble medlem og ble snart ansett som en from og hengiven ung kristen. I 1747 drog han til Herrnhaag (nær Frankfurt am Main), også der sluttet han seg til brødremenigheten. To år senere ble han utnevnt til stillingen som lege for brødrene, benevnelsen som ble brukt av kirkesamfunnet om de ugifte menn i menigheten.

Tilhørte brødremenigheten

Fire år senere er han i London. Der slutter han seg til en gruppe menn som er klar til å dra til USA. Til New York ankommer de  9.9. 1753, og noen dager senere når de brødresamfunnets hovedkvarter i Betlehem i Pennsylvania.

Men det ble på et nyervervet settlement på 400 000 dekar i Wachovia i Nord Carolina at John Martin Kalberlahn fikk gjøre sin gjerning samme med en rekke andre brødre og søster. En av dem var nordmann, nemlig møllearbeider og snekker Erik Ingebretsen, født 10. desember 1721 “nær Røros”.

Herbarium ble brent

Mange av de som drev som leger i Nord Carolina på den tiden, hadde ikke de beste skussmål. Men desto bedre omtale fikk den norske legen. Han oppnådde snart den største tillit, ikke bare innen brødremenighetene, men langt utover. Fra 20 norske mil unna kunne de komme med pasienter til ham.

Men noen detaljerte opplysninger om Kalberlahns praksis finnes ikke. Kalberlahn førte dagbok. Men den er borte. Et herbarium hadde han også. Det ble oppbevart hos en lege så sent som i 1880. Man etter han var død, så kona det var møllspist og brant det samme med en rekke andre bøker og papirer




Men en god del forteller dagbøker som brødremenigheten førte. At han drev med årelating, er nevnt flere ganger. Det ble ansett som så viktig at da han skulle reise bort for en tid, ble flere andre opplært til å utføre kunsten. En gang Kalberlahn utførte årelating, gjaldt en mann som  hadde fått et stygt hodesår etter at et tre hadde falt over ham. Han var bevisstløs. Også da en mann hadde falt ned fra et tak og vrikket foten eller fått den ut av ledd, ble årelating utført. Opptegnelsene sier ikke noe om hvordan det gikk pasientene….

Betalingen Kalberlahn fikk for tjenestene, var ikke hans egen. Brødresamfunnet var et fellesskap etter apostolisk mønster, det vil si de hadde eiendelene felles. Derfor var naturlig nok ulike naturalia kjærkomne. Og ulike typer ble gitt som takk for behandlingen. En gang kom en familie med ei ku og en kalv etter at barnet deres var blitt friskt. En annen gang kom en mann med en bjørn – riktig nok død. Men i dagboken for brødresamfunnet står det lakonisk at bjørnen var blitt skutt “på vår egen eiendom”.

Men det gikk på mer enn bjørnekjøtt. Et notat som ble funnet i arkivene viser at en uke i januar 1758 hadde de under en konferanse bl.a. følgende meny: tirsdag: kjøtt, 60 pund, og gulrøtter. Onsdag: Pølse og tørkede gresskar. Torsdag: Eplekake. Fredag: Griseføtter og grisehoder, og turnips. Lørdag eller søndag: Bønner og smør.

Botanisk hage

Kalberlahn hadde en større botanisk hage til disposisjon. Antagelig ble den anlagt i 1756. Det heter i opptegnelsene at Kalberlahn brukte mye tid der. Men det er ikke opplysninger fra Kalberlahns tid om hvilke urter. Men i en opptegnelse heter det at brødrene “brente tjære som Kalberlahn trenger til medisinen”.  Etter Kalberlahns død forfalt hagen, men ble senere dyrket opp igjen og vel holdt. En oversikt fra 1761 har navn på  96 ulike planter i hagen, bl.a. fennikel, salvie, ryllik, rabarbra, valurt, jordrøykplante, valmue og meloner. En tegning viser nøyaktig hvor de ulike sortene befinner seg.




Etter at Kalberlahn hadde funnet seg en kone, en søster slik kvinnene ved hovedkvarteret i Betlehem, Pennsylvania, ble kalt,  kom de i  mai 1759 tilbake til  Wachovia. Men da var dett mye uro i området på grunn av konflikter mellom de hvite og indianerne. Brødremenighetens koloni var blitt et tilfluktssted for mange. En epidemi brøt ut, uten at noen vet hvor smittekilden var. Nokså sikkert var det tyfus. Den en etter den andre av brødrene og søstrene døde. Den norske legen arbeidet dag og natt for å hjelpe.

22. juli ble han selv angrepet av sykdommen. Fire dager senere står det i dagboken: “Ved middagstider i dag flyttet sjelen til vår kjære bror Hans Martin Kalberlahn stille hjem til sin Frelser. Han hadde vært syk siden tirsdag”.

Også den andre nordmannen, Erik Ingebretsen, døde samme sommeren.

Johan Martin Kalberlahn ble gravlagt på “God’s Acre” – kirkegården – i Bethabara. Hans grav er der fortsatt og minner oss om Norges første lege og naturmedisiner  i det land som senere ble hjemlandet til så mange nordmenn.

Etter at Den  Norske Lægeforening ble kjent med disse opplysningene fra Jan Harry og Josefa Andersen, er Kalberlahn registrert som den første norske lege i Amerika.