Tidlig utvandring fra Lillesand og Birkenes Både tragedie og lykke møtte utvandrerne

Fra midten av 1840-årene begynte for alvor utvandringen fra kommunene i vestre del av fylket. Det viser de to siste minibiografiene fra Vesterheim-museets genealogiske avdeling i Madison.

Professor Gerhard Naeseth startet det enorme og omfattende arbeidet med å samle opplysninger om alle norske emigranter fra 1825 til 1850. Nå har senterets direktør Blaine Hedberg overtatt arbeidet etter at Naeseth døde.

Tidligere er kommet bind 1 og 2 med opplysninger om årene 1825 – 1843 og 1844 – 1846. I den nye boken, bind tre, som omfatter årene 1847 og 1848, er det med opplysninger om over 3000 emigranter. Bokens tittel er ”Norwegian Immigrants to the United States, A Biographical Directory, 1825-50, volume Three 1847-1848”.




At de ikke bare var lykke som fulgte med emigrantene, viser denne historien. Fra tidligere Birkenes kommune emigrerte ingen i årene 1844-46, men 11 de to kommende år. Blant dem var Hans Ommundsen Espægren , søstera Gjertrud, gift med Andreas Nilsen Igland fra Fjære, og deres to barn Aaselle Birgitte og Grette Marie. De reiste fra Grimstad i september 1846. Kort tid etter at båten kom til New Orleans 11. januar 1847, døde Hans. Det samme gjorde søstera Gjertrud og hennes datter Aaselle Birgitte. Tilbake var hennes mann og ene sønn, Nels.

Andreas, som var født i 1809, giftet seg senere med Anne Lunden fra Reddal. Sønnen Nels fra første ekteskap ble forretningsman og etablerte bla. selskapet N. O. Nelson Company Facturing i St. Loius. Han døde i 1918 og hadde fire barn.

På samme skip som de nevnte var også Lars Haaversen Stensvand, 64 år gammel, fra Birkenes og kona Christiane Hagestad, 48 år. Seks barn emigrerte sammen med dem.

Gullgraving og skipsforlis

Fra Høvåg emigrerte i årene 1844-47 fire personer. Det var Stian Tallaksen Aarisnæs, som emigrerte i 1846. Også  Paulus Andersen Regne og kona Marie Askildsdatter, samt et barn Askild Paulsen Regne, emigrerte, men det er noe usikkert om når.

I 1847 emigrerte Axel Olvinius Jørgensen Ulvøysund., født i Høvåg 1829. Han drog til sjøs da han bare var 16 år gammel. Reiste fra Frankrike til New Orleans, og drog i 1848 til California for å finne gull. I 1852 seilte han til Australia, men skipet kullseilte nær New Zealand. Men Axel overlevde og drog så til Australia, senere til California igjen for så å vende tilbake til Høvåg i 1859. Der giftet han seg med Elen Knudsdatter Ribe. De fikk ni barn. Torborg Collin har skrevet om hans liv som gullgraver.

Fra Vestre Moland reiste fire eller fem personer til USA midt på 1840-tallet, men det er noe usikkert når. Alle hadde etternavnet Østerøen.

Fra Lillesand utvandret i 1845 lensmann Truls Grogård, som slo seg ned i Texas. Men han døde bare ett år etterpå på en reise til New Orleans. Hans kone Thomine emigrete senere sammen med ti av barna..

To andre som midt i 40-årene emigrerte fra Lillesand var Aslak Gundersen Gitmark (kanskje fra Eide i følge Helge Tveiten) og Catherine Tellefsdatter.

Enormt arbeid

Det er et enormt arbeid som ligger bak minibiografiene vi nå får. Allerede i 50-åra startet Gerhard Naeseth med innsamling av data. Han skrev av skipsprotokollene i det nasjonale arkiv i Washington og han gransket gravstøttene til 30-40 000 norske emigranter.




Produktet er enestående. – Ingen andre bøker gir en slik informasjon med referanser til kilder om immigranter i en viss periode, sier Blaine Hedberg. At det er norske emigranter som får et slikt minnestøtte, sier mye om den store interesse det har vært og fremdeles er for å ta vare på den norske arven.

Informasjonen som er med, er ikke omfattende, men at det henvises til andre kilder, er viktig. Det vises ofte til Helge Tveitens bøker.

Fødselsår og sted, foreldrenese navn, når emigrasjonen skjedde,  emigrantskipets navn, hvor emigrantene slo seg ned, dødsår samt navn på barna, er de mest sentrale opplysningene som er med.

(Trykt i Lillesands-Posten 31. juli 2001)