Store samfunnsendringer under kong Kamehameha III

Etter at Liholiho – Kamehameha II – døde i 1824, overtok hans bror Kauikeaouli tronen som Kamehameha III. Han var da bare 10 år gammel. Det betydde at Kaahumanu styrte sammen med en gruppe høvdinger.

Kauikeaouli var alt som ung forelsket i sin søster, prinsesse Nahienaena, men fikk under innflytelse av misjonærene ikke lov til å gifte seg med henne. Det førte til fortvilelse for prinsessen, som døde bare 21 år gammel.




Men kongen fant andre kvinner som erstatning.

Han var konge i nærmere 30 år til sin død i 1854. Det var et tidsrom der det skjedde enorme endringer i det hawaiiske samfunn. Selv ville han helst holde seg til de gamle guder, men han opplevde at særlig i 30-årene ble tusenvis av hawaiiere kristne.

I hans tid utviklet landet seg til et i høy grad konstitusjonelt kongedømme. Men både hans kongetid så vel som tiårene fram til 1893, var preget av strid og ulike oppfatninger om hvem som skal ha mest makt. Kampen stod ikke minst om hvor mye makt utlendingene skulle ha. Noen ville hindre dem helt, andre ville de skulle drepes så ikke de skulle ødelegge det hawaiiske samfunn.

– Store fisker spiser de små, skrev David Malo.

I 1839 skrev kongen under på en rettighetserklæring som på mange måter var et betydelig brudd med tidligere oppfatninger og regler på øyene.

I 1840 utarbeidet dyktige hawaiiere sammen med utlendinger, en grunnlov. Denne ble godtatt av kongen, som dermed gav avkall på noe av den makt han til nå hadde hatt. Makten skulle deles mellom tre organer, kongen som den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. Men også når det gjaldt den lovgivende makt, hadde kongen noe å si sammen med overhuset (høvdingene) og underhuset (allmennheten).

Til å styre sammen med seg fikk kongen en regjering. Dr Gerrit Judd oppgav sin misjonslegestilling, og fikk i 1840-årene stillinger i regjeringen.

Utlendingene i Hawaii var i høy grad opptatt av at hjemlandet deres skulle beskytte deres interesse. I 1843 hendte det svært overraskende at Lord George Paulet, kaptein på fregatten ”Carysfort”, midt i en vanskelig politisk situasjon, fikk kongen til å overgi Hawaii til Storbritannia. Det hawaiiske flagget ble firt, og det britiske heist.




Men en tid senere ble det klart at den britiske regjeringen ikke ville gå med på denne anneksjonen. Hawaii var igjen fritt.

Anneksjon var gang på gang et aktuelt tema, ikke minst i 1850-årene, da mange ivret for at USA skulle annektere landet.

Men både USA så vel som britene hadde erklært at de ville respektere Hawaiis selvstendighet.

Og i 1843 inngikk både Storbritannia og Frankrike som de første land en traktat med Hawaii om selvstendighet. Senere gjorde en rekke andre land det samme, Sverige-Norge i 1852, en traktat om vennskap, handel og sjøfart.

I Kamehameha III’s tid ble det foretatt en omfattende utdeling av land, der ikke minst utlendingene forsynte seg kraftig. Høvdingene mistet sin makt over folk flest, og folket slapp å betale skatt til dem. Den enkelte hawaiier fikk tillatelse til å selge og kjøpe land, men det var utlendingene som skaffet seg de største eiendommene.

Bokutdrag fra “Aloha – fra glemte nordmenn på Hawaii”.
Vennligst klikk her for å kjøpe e-boken: