Sonja – dronning på havet (bokutdrag)

Hun forelsket seg i den vakre Hawaii-naturen, ble en ener på seilbrett, og er nå hundre prosent engasjert i å hjelpe ungdom med problemer.

Jenta med masse energi og pågangsmot heter Sonja Evensen. Siden 1980 har hun bodd på Hawaii, men tatt jevnlige turer til familie og venner i Norge.

Om hvordan hun ble bosatt på Hawaii, forteller hun følgende:

– Jeg dro hit på ferie i 1978. I det øyeblikk jeg kom oppover fjellet, over Pali Highway, og så de fantastiske, bratte vulkanske fjellene, så grønne og frodige, og nedenfor var det utsikt mot turkisblå vann, slo det meg at her ville jeg bo!

Hun hadde ett år igjen i Norge for å fullføre cand. mag. graden. Det året hadde hun plakater med Hawaii på veggene og drømte seg bort. Hennes venner trodde nok hun var litt gal, og folk spurte hva hun hadde tenkt å gjøre der.




– Det visste jeg ikke, men i den alderen, jeg var 24 år, var det umulig å si at jeg ikke kunne gjøre noe. Jeg følte meg som supermann og tenkte ikke på hva som kunne gå galt, tenkte bare på en spennende utfordring.

Sonja Evensens far, Helge, er fra Rasvåg på Hidra. Moren er tysk jøde. Sonja vokste opp hos bestemoren i Stavanger, Olga Evensen, som hadde en broderiforretning som fremdeles bærer hennes navn.

– Var du aktiv i sport da du gikk på barne- og ungdomsskolen?
– Jeg drev mye med turn, og var veldig aktiv i ulike idrettsaktiviteter som ridning, løp, stod mye på slalåmski, og gikk turer i fjellet – jeg er jo norskættet.

På Idrettshøyskolen tok hun mellomfag med spesialisering i friluftsliv og svømming; deretter gikk hun på universitetet på Blindern.

Det var kort tid etter at hun kom til Hawaii i 1980 at hun begynte med brettseiling (windsurfing).

– Jeg leide rom i et hus hvor alle var ivrige brettseilere. Kailua på Oahu var brettseilingens Mekka. Vi hadde nesten ingen møbler i huset, men masse utstyr.

– Hvilke konkurranser har du vunnet?

– Det er en lang rekke. Blant andre Ocean Pacific Championships (Oahu), Gunston South Africa, Rip Curl, Australia, Wave Blast, Puerto Rico og Polynesian Championship på Tahiti. Dessuten en rekke lokale konkurranser som Aloha State Games, minst tre ganger, og Wahine Classic på Diamond Head, Oahu.

– Hva sier de polynesiske damene når det kommer en viking fra det kalde nord og slår dem?
– De fleste konkurrenter er egentlig fra andre land, det er de som har råd til sporten. Men de jeg kjenner her lokalt, var forbauset over hvor hurtig jeg ble kjent med bølgene og fortrolig med sjøen.

Mennene nektet henne

– Det sies du har konkurrert i klasse for menn?

– Jo, det var en “masters division” en gang, og det fantes ikke en slik konkurranse for kvinner over 35 år. Bare som en vits stilte jeg opp i herreklassen og tok 2. plass. Året etter ble jeg boikottet av gruppen. En tok meg til side og fortalte at ingen av mennene kunne klare å dra hjem til kona og fortelle at de hadde blitt slått av ei jente!

Sonja har opplevd flere dramatiske hendelser:

– Jeg brettseilte som den første kvinne over Molokai-kanalen, mellom Molokai og Oahu, til sammen tre ganger. Haier hadde vært i nærheten av meg før, og jeg regner dem ikke som særlig farlige for en brettseiler. Men etter at en av turene var over, fortalte de i følgebåten at en hai hadde fulgt etter meg et stykke, men de ville ikke si noe for ikke å forstyrre meg, forteller Sonja med et smil.

Flodhest – pass deg for Sonja!

Mest eksotisk kaller hun det da hun var nær ved å kjøre over en flodhest mens hun brettseilte på innsjøen Lake Malawi i Afrika

– Og i en konkurranse i Australia holdt jeg på å drukne. Det var så vidt noen turde komme og hjelpe meg, fordi det var ganske farlig. Det var storm og bølger så høye som 6-7 meter og vannet var kaldt.

Vil du lese videre, vennligst klikk her for å kjøpe e-boken:
“Aloha – fra glemte nordmenn på Hawaii”