Faren ble drept samme dag som sønnen ble født!
Slik begynte livet for gutten som fikk navnet Scott. Etternavnet er Stone – etter faren. Men en gang var nok etternavnet Steen eller Stein, mener Scott, for faren var av norsk slekt.
Men det er omtrent alt Scott vet om faren. Han kom for å se gutten samme dag som han ble født. Så dro han for å besøke noen, og ble trolig tatt av dage.
Med så lite informasjon om faren, er det ikke noen lett oppgave å spore opp slekten, selv om håpet er at det skal lykkes en dag.
Scott vokste opp hos bestefaren. Han var fullblods indianer av cherokee–stammen. Han var jeger og fisker.
– Jeg hadde den beste barndom, sier Scott. Til han var 6-7 år gammel snakket han bare cherokee.
Tømmerhytta han vokste opp i, stod i øst i Tennessee, i Polk county, like ved grensen til både Nord-Carolina og Georgia. Et demokratisk samfunn uten klasseforskjeller. Folk var fattige, men de visste ikke om det. Både skandinaver, irer og skotter hadde slått seg ned der.
Scotts far var både norsk, skotsk og cherokee-shawnee. Moren var skotsk og cherokee.
Som nevnt mener Scott at farens slekt kom fra Norge. Men også via en skotsk gren har han norsk blod i årene.
Dekorert
– Min skotske slektsgren er Clan Donald, som begynte med at en mann som var halvveis gælisk, halvveis norsk, giftet seg med prinsesse Ragnhild, som var 100 prosent norsk, datter av kongen av Man. Deres etterkommere dannet klanen som jeg er medlem av. Jeg er stolt av mine norske aner, sier Scott Stone.
Som tenåring deltok han i Korea-krigen, senere i Vietnam. Han er dekorert av både USA, Korea og Vietnam før han ble pensjonert fra marinen som skipskommandant.
Han hadde arbeidet for Cox Newspapers, New York Times og Reuters før han i 1958 kom til Hawaii.
I ni år arbeidet han i avisen Honolulu Advertiser. Samtidig begynte han å skrive bøker. Til nå er det blitt 28, og høsten 2003 skrev han kontrakt om å lage en til.
Bøkene spenner over et vidt spekter. Listen omfatter ”The Coast of War” – en roman med handling fra Vietnamkrigen. Filmrettighetene har Motion Picture International. ”The Dragon’s Eye” er en annen roman med tema fra Indo-China. Den er utgitt i fem land utenom USA.
Så følger en rekke bøker om Hawaii, fra ”Pearl Harbor, the Way it Was”, om japanernes angrep på den amerikanske stillehavsflåten, til ”Volcano!!” om Hawaiis vulkanøyer – foruten en rekke andre med varierte tema. Blant andre en bok om 51 japansk-amerikanske kvinner som har gjort seg bemerket på Hawaii. Den siste boken til nå kom ut i 2003. Det er en popularisert bok med mange bilder fra Hawaiis historie kalt ”Yesterday in Hawai’i.”
Taleskriver
Oppdragene innen presse og informasjon er mange. Han har vært taleskriver for to guvernører og en kongressmann, noe som er et klart vitnesbyrd om den respekt og den tillit Stone tidlig opparbeidet seg.
– Hva kreves av en taleskriver?
– Den person du arbeider for, vet ofte ikke hva han vil og hva ha vil si.
Scott sier det i fullt alvor, kanskje med et lite glimt i øye, men sannheten er slik.
Han fortsetter:
– Derfor må den som skal skrive en politikers tale, være svært godt orientert. Man må vite minst like mye som politikeren. Man må være oppmerksom og man må vite hva han vil like å si. I praksis er man en rådgiver, sier Stone. Og føyer til: – Man må ha et sterkt hjerte.
For bøkene har han vunnet en rekke priser. La oss bare nevne én: For manuskriptet til ”The Enchanted Isle” fikk han i 1973 førstepris fra DATO Award. Filmen ble vurdert som den beste reiselivsfilm produsert i Amerika.
I 1994 ble Scott Stone slått til ridder av ”The Equestrian Order of the Holy Sepulchre of Jerusalem”.
Scott Stone og kona Walelu bor i Volcano, på øya Hawaii, ikke langt fra vulkanen Mauna Loa. Han trives på øya Hawaii – der er det roligere enn på Oahu med hovedstaden Honolulu.
Fornøyde og lite kravstore
Scott Stone kjenner Hawaii godt og vet mye om de ulike folkegruppene. De opprinnelige Hawaii-beboerne utgjør i dag et lite mindretall, trolig er det bare omkring ti prosent som ikke er sterkt oppblandet med andre folkeslag.
– De tilhører stort sett det lav este sosiale lag i staten Hawaii. Etter at de hvite kom til øyene fra 1778 og utover, var ikke hawaiierne i stand til å ta de utfordringer de fikk, uten at vi helt vet grunnen. Men noe av forklaringen er kjønnssykdommene som sjømennene påførte hawaiierne. Det førte til at utallige hawaiiere døde. De hvite brakte med seg et syn på eierforhold til jorda og en rekke moderne oppfatninger som stod i motsetning til det jordbrukssamfunnet som de kom til. Hawaiierne var ikke opplært til å forholde seg til dette, og klarte ikke å takle det, sier Stone, som er en god venn av hawaiierne.
– I dag er kriminaliteten blant dem forholdsvis høy. Utdannelsesnivået er lavt. De er ikke psykologisk giret til å ta imot de muligheter som bys dem. De er flinke, men de har lavere utdannelse enn andre. Møter gutten eller jenta vanskeligheter på skolen, får de lett støtte av foreldrene til å slutte. De gir lett opp, de er på mange måter et fornøyd folkeslag, fornøyd med situasjonen slik den er, sier Scott Stone.
Men han understreker: – De er stolte av å tilhøre de innfødte hawaiiere. Og andre som gifter seg med innfødte, er likeledes stolte av det.
Han tror situasjonen en dag vil endre seg:- Den dagen kommer da de opprinnelige hawaiierne har bestemt seg for å komme seg fram, komme på like fot med andre, bli mer aggressive. Men det vil fortsatt ta tid.