Å fylle barken Musca var ikke så enkelt som å få emigranter nok til Beta. Først den 23. november var den klar med 239 mennesker ombod. Av disse var 180 voksne.
Men for å nå dette antallet hadde kaptein L’Orange måttet gå ut på gater og streder så vel som til havneområdet i Christiania for å finne villige. Trolig hadde han fristet noen for mye, for da båten skulle dra, hoppet i siste liten 29 menn i land, men de ble erstattet med andre. Blant utvandrerne var noen som neppe var de rette til å arbeide på sukkerplantasjene ut fra det dagdriverliv de hadde ført. Paradisiske tilstander i det fjerne hadde fristet dem.
Et forlovet par ble gift av en pastor som kom bord. Den hastige vielsen førte til at de kunne få seg plass blant de gifte om bord.
Ifølge osloavisen Dagen for 20. november 1880 gråt folk da pastoren holdt avskjedspreken til passasjerene.
Mareritt
Når det slås fast, slik Eleanor og Carl Davis gjør, at reisen med Musca var et mareritt, så er det neppe feil. Blant annet et innlegg i bladet Valkyrien i San Francisco 1. september 1881 om hva passasjerene fortalte da de kom fram til Hawaii, bekreftet det:
- Vannet var råtten, det luktet av det over hele dekket da det var fylt på skitne tanker. Det så ut som en suppe laget av rugbrød. I dette vannet ble mat kokt, og den ble dermed svært elendig. Men hva kunne vi gjøre? Hvis vi klaget, var svaret at dette var godt nok for slaver. Hold kjeft, ellers vil vi sette dere i jern og låse dere inne…
Da Musca stoppet i Valparajso i Chile, forsvant en mann (i følge skipslisten var det Olaf Syvertsen fra Trondheim (eller Drontheim som det står skrevet) enten han klarte å rømme eller han druknet. En annen passasjer ble sinnssyk.
På turen døde femten personer, derav elleve barn. To ektepar som mistet barn, fikk senere trøst ved at begge mødrene fødte om bord. Et ektepar mistet tre barn. Det var Ole Hansen Bjerke og kona Nicoline (født Christiansen) fra Modum. Ole var født i Hole prestegjeld og var smed av yrke. De tre barna som døde, var Hans Christian på ni år, Ragna Andrea på sju og Edvard på seks. Gotfred på tre overlevde. Dessuten ble et barn født om bord. Hun fikk samme navn som den døde søsteren, Ragna Andrea.
Utsultede passasjerer
Først den 13. mai 1881 nådde Musca havnen i Honolulu. Turen hadde vart i nær seks måneder. Da representanter for sukkerfirmaet Castle & Cooke møtte opp, så de utsultede passasjerer.
Eleanor og Carl Davis skriver i heftet ”Norwegian Labor in Hawaii – The Norse Immigrants” at det ikke er kjent hvor alle passasjerer ble av. Men ulike opplysninger peker på at svært mange ble frikjøpt fra kontrakten. Grunnen til det var kort og godt at de norske plantasjearbeiderne som hadde kommet med Beta, hadde skapt så mye uro med sine klager. Derfor ville Castle & Cooke at de nye passasjerene skulle bo spredt, og de måtte gjerne bli frikjøpt.
Ifølge Davis ønsket mange av passasjerene å bli værende på Oahu. Immigrasjonskontoret gav dem tillatelse til det hvis arbeidsgivere kunne bli funnet. Og Castle & Cooke hadde bare dette ønsket for nordmennene etter å ha skjønt hvor ille reisen hadde vært: Spre dem så mye som mulig.
Likevel er det klart at flere kom til å arbeide på sukkerplantasjene enten de gjorde det i samsvar med kontrakten eller fordi det var der de kunne få arbeid.
23 voksne og seks barn dro til Papaikou på øya Hawaii. Åtte ugifte menn dro til Bonds plantasje i Kohala på Hawaii, og ni voksne reiste til G. E. Beckwith på Maui. Ett ektepar ble igjen hos familien Atherton i Honolulu. Alle ugifte kvinner ble værende i Honolulu som hushjelper.
Frikjøpt til høyeste bud
Arnt Nilsen Sanne, sjømann fra Nøtterøy, var med Musca. Sammen med ham reiste kona Christina (født Eriksen), fra Eiker, og barna Anna Pauline og Nils Edvard, begge født i Drammen.
Edward Neilson i Honolulu er oldebarn til Arnt. Han forteller at oldefaren var en av de mange som ble frikjøpt fra å arbeide tre år på en plantasje. Høyeste bud fikk tilslaget!
Allerede 16. mai, tre dager etter at skipet kom til havnen i Honolulu, reiste familien videre til Kauai med båten ”O. R. Bishop”. Nilsen fikk jobb på Rice ranch i Lihue som salmaker, senere som urmaker.
Be the first to comment on "Reisen med Musca (bokutdrag)"