Prestepar med rik tjeneste i Canada og USA

– Først reiste han over til Amerika, forloveden skulle komme seinere. Det gikk 2o år før han kunne sende henne nok penger til turen. Da han endelig møtte henne i USA etter 20 års fravær, møtte han henne med disse ord:

-God dag!

Det er Camilla og Lawrence Jenson i Clifton, Texas, som smilende forteller dette da vi etterlyser en norskamerikansk historie. Om den er sann, vites ikke, men den er ment å si litt om de rolige og litt kalde nordmennene.

Camilla og Lawrence har begge mye norsk blod i årene. Lawrence oldeforeldre, Tonya og Jens Jenson, emigrerte så tidlig som i 1853 fra Brovoll i Austre Moland i Aust-Agder.  Noen år seinere slo de seg ned i Norse i Texas. Deres sønn Jens ble gift med  Siri (Sarah) Swenson, hvis foreldre kom fra Tydal. Deres sønn Jens Thomas er far til Lawrence, hans mor hette Anna Mathilde Hansen og kom fra Foss på Toten.




Camillas familie kommer på farssiden fra Holden i Sandviken, Bergen, der hennes oldefar Reinert Jakobsen bodde, mens hun på morssiden stammer fra Hinderlie i Sveio. Men hennes bestefar og bestemor, Knut og Alette  Larsen, bodde i Haugesund da de emigrerte i 1884.

Camilla er oppvokst i en  prestefamilie i Sør-Dakota. En bror ble prest, mens  to søstre og hun selv giftet seg med hver sin prest! Dessuten er hennes manns bror også prest. Så mer kirkelig kan det knapt bli.

Rikt og strevsomt

Som prestefolk har Camilla og Lawrence hatt et rikt liv, ikke minst hadde de en god tid blant norske og andre sjøfolk i British Columbia i Canada. Vanskeligst var det nok da de i hans første presteår ble sendt til et liten og heller fattig menighet i Montana.  Huset de bodde i var så kaldt at selv med to par ullsokker var det ikke mulig å bli varm. Men erfaringen kan være nyttig å ha med seg.

De fleste årene har de tilbrakt i nordstatene, men 8 års prestetjeneste er det også blitt i Lawrences hjemmemenighet,  i kirken med det norske navnet Norse, like ved Clifton i Texas. Da kong Olav besøkte stedet i 1982 i forbindelse med 200- års jubileet for Cleng Peersons fødsel, holdt Lawrence en orientering om menigheten, mens Camilla dirigerte det store koret.

Åpenhet for Guds ord

– Det var et besøk vi satte meget stor pris på, sier de to, og har opptak på video fra hele gudstjenesten som kongen deltok i.

-Har nordmennene vært åpne for å høre Guds ord?

-Ja, det vil vi si, selv om nok åpenheten var større tidligere enn den er i dag, sier Lawrence.

For noen år siden bygde de hus i Clifton – der klimaet er mildt og landskapet  nydelig.  Ikke så rart at nordmennene slo seg ned her, selv om klimaet den gang lett førte til sykdommer.




Men mildt var det, og med bakker og åser som lignet på flere steder i Norge. Nordmennene, de fleste  fra Aust-Agder og Hedmark, slo seg ned der det var finest. Mens tyskerne valgte den andre siden av dalen der jorda var best.

– Da jeg var ung, var rådyr og harer og kalkuner ofte å se, og plommer og druer vokste vilt. Fortsatt gjør de det, men i mindre grad enn før, sier Lawrence, som har passert de 80, mens Camilla er 78.  Gjestfrie pensjonister er de, med hun som sjef for  kokingen og han som oppvasker. Aktive både i kirke og andre sammenhenger. Men likevel  med tid til å dyrke fersken og andre frukter i hagen – men arbeidet må skje om morgenen før sola for alvor gjør utearbeid for hett (1986).