Pionér på Misjonsskolen ble pionérutvandrer og prest i USA

Kristiansanderen Andreas Michael Iversen var en av de blant de fire menn som studerte ved Misjonsselskapets misjonsskole i Stavanger i midten av 1840-årene, faktisk før det som regnes som misjonsskolens begynnelse.

Men han ble ikke Afrika-misjonær. Isteden ble han kalt til Wisconsin som diakon og prest, slik vi kan lese om i artikkelen om Tank. Den innvirkning han der hadde på både norske emigranter og andre, var stor. Fortsatt gror det etter presten Iversen i kommunen Ephraim – som betyr dobbelt fruktbar.




Andreas Michael Iversen var født på Erikstad i Oddernes sogn 27. desember 1823. Han søknad stil skolen finnes i arkivet ved Misjonshøgskolen. Men både Iversen og de andre studenter følte mer tiltrekning til Brødresamfunnet enn ledelsen ved skolen satte pris på. Men sommeren 1848 ble de tre studentene Udland, Oftebro og Larsen godtatt som medhjelpere for pastor Schreuder “for under hans veiledning å virke som medhjelpere og skolelærere”. Iversen derimot måtte utdannes videre, helst under en prests veiledning. Men Iversen, som hadde forlovet seg med en “sygelig” pike, trådte han ut av selskapet i januar 1849. Men det gikk ikke lang tid før han fikk sitt kall selv om han formelt sett ikke var ferdig med utdannelsen ved Misjonsskolen.

Til Tanks fellesskap

De første misjonærer fra brødremenighetene i Europa kom til Philadelphia i 1734. I 1849 var det dannet en menighet i Milwaukee, Wisconsin. Det året hadde Stephanus Due, som da bodde i Stavanger og var tilknyttet brødresamfunnet, fått et brev fra M. Olsen, han hadde tidligere bodd i Farsund, men hadde nå emigrert til Milwaukee. Her bodde mange nordmenn, og flere av dem tilhørte brødresamfunnet. Men de hadde ingen prest til å lede seg. Nå håpet de at en student fra Misjonsskolen i Stavanger kunne komme til Amerika i stedet for å reise til Afrika. Det heter i boken “Ephraim 1853-1953” at Iversen ble “utvalgt”. Dermed ble kristiansander en av de aller første norske pionerprestene i USA. Til Milwaukee kom han allerede 29. juni 1849.

Året etter ble han ordinert som diakon. På den tiden fikk han høre om statsrådsønnen Nils Otto Tank. Iversen sluttet seg til dette fellesskapet sammen med en tysk prest ved navn Fett. Men samarbeid og trivsel ble avløst av misforståelser og splittelse.

Iversen hadde fra brødresamfunnet fått låne 500 dollars. Hans øyne falt på et sted i Door County, ved Michigan-sjøen. En nordmann ved navn Ole Larsen hadde ledet Iversen til dette stedet, selv eide han en øy i nærheten og drev som handelsmann. Sammen med Iversen besøkte Gabriel Wathne og Abr. Aanensen stedet, og i mai 1853 flyttet de første til Eagle Island, øya hvor Larsen bodde. Det var Zach. Watne, Henry Johanson, H. P. Jacobs, Abraham Aanensen og Iversen, med familier.

Dermed var det klart for rydding. Den første tiden bodde de hos Larsen på Eagle Island, men rodde hver dag til deres nye bosted for å arbeide hardt. Men bønn og velsignelse fulgte dem i arbeidet.

Stor begivenhet

I november flyttet de fem første inn i sine nye hjem. Stedet kalte de Ephraim, samme navn som kolonien i Green Bay hadde hatt. Og ukentlig samlet de seg til gudstjeneste i huset til pastor Iversen.




Livet for nybyggerne var slitsomt og ikke enkelt, men de opplevde også mye å glede seg over. Deres første jul og nyttårshelg var en stor begivenhet hvor de gav uttrykk for sin takknemlighet til Gud og for sin glede.

Da våren 1854 kom, ble de første potetene satt i jorda og såkorn sådd. Samme året kom flere familier til dette området og nærliggende steder, Sister Bay, Egg Harbor og Fish Creek. Snart ble nygbyggersamfunnene organisert i et “township”, og pastor Iversen ble valgt til skoleinspektør, mens Pauline Larson ble den første lærerinnene i et lite skolehus som ble opprettet bygd på Iversens eiendom.

Sommeren 1857 ble arbeidet med å bygge en kirke begynt, og det var en stor begivenhet da den ble innviet to år senere, med tårn og pil, ja, den hadde til og med kirkeklokke. 18. desember var innvielsesdagen. Det ble en minnerik dag for pionerene med julegudstjeneste i eget hus, der norske sanger ble sunget. Et nytt og viktig mål var nådd.

Iversen ble brødremenighetens første prest. Men han besøkte også andre steder. Selv snø og kulde hindret ham ikke fra å gå eller ride til fjerntliggende strøk for å tale Guds ord. Han var en hengiven Herrens tjener som ikke sparte seg.

Et rykte oppstod

Men i 1864 oppstod et ubegrunnet rykte om pastoren. Han fant å måtte forlate menigheten uten noen avskjed. Men en annen menighet tok imot ham med åpne armer.

Med bygging av skole og kirke i Ephraim var grunnlaget lagt for et samfunn som helt fram til i dag har beholdt mye av det beste av det gamle. Ingen øl- og vinutsalg, kriminaliteten er meget lav og fellesskapet godt. (1980-tallet).  Ephraim har i mange år vært og er fortsatt et yndet feriested for mange av nordmennene i Chicago.




Blant de mange norsk-ættede i Ephraim er Dorothy Halvorsen, født Andersen, i Westby, Wisconsin. Som få andre kjenner hun historien til Iversen og lokalsamfunnet. Dorothy ble gift med Ralph Halvorsen, barnebarn til biskop Halvor Halvorsen (Hageli) fra Stavanger og frue Marie. Mannens arbeid førte dem til Ephraim, der de fant seg vel til rette. Dorothy er engasjert i en rekke aktiviteter, og har blant annet klasser i norsk, foruten at hun er med i brødremenigheten, eller The Moravian Church som den heter.

-Læren er ikke ulik den lutherske, men praksis skiller seg på ett punkt. En prest i den moraviske kirke gir deg en klem av og til, men det pleier ikke de lutherske prestene å gjøre, sier Dorothy og ler.

Hun kjente også historikeren og forfatteren Hjalmar R. Holand, som har skrevet om Tank, Iversen og Ephraim. Holand er omdiskutert som historiker, men Dorothy Halvorsen mener at han gir et godt bilde av Iversen og Ephraim. Til Holand fortalte Iversen på sine gamle dager at han nok hadde betydelig skyld i at samarbeidet med Tank ble brutt.

Skyld eller ikke, oppbruddet førte i alle fall til at nytt land ble vunnet og kristent arbeid startet blant nybyggerne i Ephraim fra aller første stund med Andreas M. Iversen i spissen.