Pastor Opsal vitnet for Thomas Edison om Jesus

– Ateistene er nektet den glade triumf å føye Edisons navn til sin liste av vantroende. Heller ikke agnostikerne kan skrive hans navn som ett av sine. Begge disse har gjort krav på ham som en av sine egne, men dog uten rett. For på sine eldre dager erklærte den store oppfinner med tydelige ord at han trodde på Gud som den høyeste intelligens man må bøye seg for. Han trodde også på et liv etter døden.

Det var det amerikanske magasinet Literary Digest, ett av de mest utbredte blad i Amerika, som skrev dette i en artikkel i 1933 om Thomas Alva Edison.

Pastor Tobias Bernt Opsal fra Lyngdal gjengav dette sitatet i en stor artikkel i avisen Samleren for 26. august 1939.  Etter alt å dømme var pastor Opsal det redskap som Gud brukte for å nå den store oppfinner med evangeliet.

Underbart og skjønt

I  en artikkel i ”Årboken for Lyngdal” for  1996 skriver pastor Opsals sønn, dr. Bernt C. Opsal, Minneapolis, at hans far alltid forsøkte å benytte anledningen til å fortelle andre om Jesus. Det gjorde han også  den gang da han besøkte Edison i forbindelse med at en norsk journalist var i Orange, New Jersey, for å besøke Edison.  Opsal, som var pastor i den norske menigheten i byen,   fortalte Edison at Jesus er verdens lys, som søkte å finne de villfarne og redde dem. Og i følge sønnens artikkel hadde faren utfordret Edison til å motta Guds invitasjon om å tro på Jesus Kristus.

Også under Edisons siste levedager hadde Opsal samtale med ham.

Dr. Hubert S. Howe, Edisons personlige lege, fortalte at før Edison døde, våknet han som opp av en drøm og så oppad med et smil og sa: ”Det er underbart skjønt og herlig over der”.




Det kan også nevnes at etter at Edison hadde vært sammen med H. S. Firestone i begravelsen til president Warren Harding i 1923, sa Edison til sin venn Firestone: ”Jeg tror på læren av vår Herre og Mester. Det finnes et mektig  styrende ”hode” for folk og forhold, et øveste vesen som passer på det som skjer.”

Intelligente enheter i kroppen

Edison kom også med meget interessante synspunkter på kroppen og dens oppbygning. Han sa: ”Jeg er overbevist om at kroppen er bygd opp av små enheter som er intelligente, og styrt av en Høyere Makt. Når  man kutter seg i fingeren, tror jeg det er disse enhetens intelligens som helbreder såret. Når man er syk, er det disse enhetens intelligens som bringer bedring. Du vet at det finnes levende celler i kroppen som er så små at mikroskopet ikke en gang kan se dem. De  enheter som gir liv og sjel til den menneskelige kropp, ligger bestemt utenfor rekkevidden til de fineste instrumenter.”

Dessuten sa han dette: ”Jeg tror at når et menneske dør, så  forlater disse enhetene kroppen. ….farer ut i verdensrommet, men fortsetter, og  blir til et annen eller siste livsløp og er udødelige”.

Ikke minst er dette meget interessant med tanke på det vi i dag vet om den enorme informasjonsmengde som ligger lagret i hvert eneste molekyl, og at forskerne har klart å dekode 3,1 milliarder kjemiske biter i DNA-molekylet, det vil si tegn som utgjør oppskriften for det menneskelige liv.

Vikingblod

I forbindelse med besøket av den norske journalisten og Opsal, sa Edison at hans slekt kom fra Skottland, men at han sikkert hadde norsk blod i årene siden vikingene hadde vært i Skottland. I en annen forbindelse fortalte han at  han også hadde aner fra Holland, dit så mange nordmenn og dansker hadde emigrert.
Han sa videre at han ønsket han kunne komme å se fossene i Norge og undersøke hvordan de kunne utnyttes. Edison sa også til journalisten og Opsal at han arbeidet med et eksperiment som ville gjøre det mulig  produsere gummi av vanlige ville blomster. Mange år senere undersøkte vitenskapsmenn disse eksperimenter, og kom til at det var mulig, men ville være dyrt.

Nordmenn arbeidet for Edison

Trolig arbeidet flere norskamerikanere for Edison.  Sikkert er at flere norskamerikanere var blant dem  som fikk oppdrag fra ham med  å reise de bygg han trengte. En av de som ble en nær venn av Edison, var Sander Lindland fra  Holum i Vest-Agder. Han var arbeidsformann  i et firma som  hadde oppdrag for Edison.




Hos sønnesønnen Magnus Lindland  har de stående en fonograf som hans bestefar fikk av Edison personlig til jul i 1905 eller 1906.

Det er en gave som Magnus setter stor pris på å ha som minne.  En fonograf  er ikke ulik en grammofon, men den bruker en sylinder  med riller på i stedet for plate.

Magnus har liggende en rekke bokser med  sanger, særlig amerikanske. Kvaliteten er bare middels, stemmene virker noe skrikende, men  opplevelsen ved å høre dem spilt, er i høyeste grad særegen –  og uforglemmelig.