Oslo-gutt fikk spennende liv som lærer på New Zealand

Johan Bonnevie dro omtrent så langt bort fra Ljan han kunne komme, til landet som kalles ”down under” av oss på jordklodens topp.

Han var så menn ikke misfornøyd med hjemstedet Ljan, men lysten til å se noe mer av verden var stor da han som 21-åring tok en flere måneders sommerferie i 1947.

Han drog med et skip til New Zealand, gikk i land og tok småjobber, også i kullgruvene.

– Både naturen, folket, deres livsstil, en følelse av uskyldighet, alt appellerte til meg, forteller Johan Bonnevie, nå 84 år gammel og bosatt i Palmerston North.

I Norsewood traff han den 93-årige norske immigranten Johanne Christiansen og kom i bryllup til hennes nesten 50- årige datter Hanna. Han fikk holde Johannes hånd, og hun fikk høre han snakke barndomsspråket hennes. Det var den beste opplevelsen hun kunne ha fått på datterens bryllupsdag. Og for Johan ble det begynnelsen til kjennskap til og vennskap med de norske immigrantene.

Lærerskole og giftermål

Våren 1949 begynte Johan på toårig lærerskole i Ardmore nær Auckland. Han var ferdig utdannet i 1951. Samme år kom kjæresten Sigga Sigurdsdotter til New Zealand, og de giftet seg tre dager etter hun ankom. Det var avtalt på forhånd.

Hos maoriene

Sin andre lærerjobb fikk han i Waimana, en liten landsby der maoriene fortsatt bodde i små settlements. Da skjønte Sigga og Johan at det eksisterte en annen kultur side om side med de hvites.




Med stor glød gikk Johan inn i undervisningen. For han hadde den bestemte oppfatning at tanken om en bedre verden ble sådd i klasserommet. Og nettopp urbefolkningen maoriene fikk Johan stor kjærlighet til.

– Hva særpreger maoriene?
– Gjestfrihet og etikette. Og maoriene fikk en blomstringstid fra 1970-årene og utover.
– Er det noen fellestrekk mellom maoriene og nordmennene?
– Kanskje et felles trekk er å se verdien av de lange linjer i historien. Maoriene ser den. Og vel også nordmennene. Det merker jeg i all fall blant de norskættede her i New Zealand.

Bygge selvtillit

Alt i alt har Johan undervist i 36 år ved ulike skoler, halvparten i klasserommet, halvparten som rektor, sist ved den meget anerkjente videregående skolen i Palmerston North.
– Hva har du særlig lagt vekt på i undervisningen?
– Å bygge selvtillit hos elevene, ved å gi alle suksess på deres riktige nivå. Det har jeg sett som det viktigste, sier Johan.

Blant norske og norskættede

Selv om Johan har hatt stor interesse for å være sammen med maoriene, har han også blitt en sentral person i det norske miljøet i New Zealand. For sin innsats tildelte kong Olav han i 1989 St. Olavsmedaljen. Han oversatte til engelsk Øystein Molstad Andresens bok om de norske pionerutvandrerne, ”Uredd ferd mot ukjent land”. Hans oversettelse medvirket til at den ble bestselger da den kom ut i 2001 med tittelen ”Johanna’s World”.

Mye energi

Johan Bonnevie har god helse og har fortsatt stor energi. Da de norske nylig hadde en samling i Raumati nord for Wellington, var Johan en sentral aktør og tok selv jobben som grillmester.

I dag har Johan mer nær slekt på New Zealand enn i Norge. Men en søster er bosatt på Nordstrand. Og flere ganger har han besøkt Ljan og venner fra ungdomstiden.
(Skrevet 2010)