Da Grip kom til Hilo på Hawaii, møtte han sheriff Severance. Han fortalte at 60 av de norske arbeiderne på Hitchcock-plantasjen var i fengsel på grunn av at de nektet å arbeide.
Saken ble løst gjennom forhandlinger og undersøkelser, og alle unntatt én gikk tilbake til arbeid.
Grip og Hitchcock drøftet en rekke løsninger på de problemer som var mellom arbeiderne og plantasjeeierne. Til slutt ble de enige om et meget radikalt forslag idet kontraktstiden skulle forkortes med ett år fra tre til to år! Dette måtte oppleves som en stor seier for arbeiderne.
Grip gikk grundig til verks og intervjuet 256 norske og svenske arbeiderne. De var spente på hans dom.
Da den kom, ble de skuffet. Kongens utsending mente det var liten grunn til å klage.
Maten og husene syntes å være ok. Arbeidet var trøttende under den tropiske sol, men det måtte de ha regnet med.
Men Grip innrømmet at det var feil at kvinner som ikke arbeidet, ikke fikk gratis mat. Han insisterte derfor på at Immigrasjonskontoret skulle betale disse, noe som ble gjort. I løpet av vel ett år fikk 24 kvinner tilbakebetalt mellom 11 og 99 dollar hver.
Noe kom dermed ut av Grips besøk, selv om arbeiderne var skuffet over hans generelle konklusjon. Selv dro han tilbake etter å ha fått en hawaiisk orden av kong Kalakaua.
Den store lettelsen for arbeiderne og deres familier kom først da kontraktstiden var ute.
På Maui holdt den lille kolonien av nordmenn og svensker store festligheter. Kvinnene laget et flagg for på den måte å markere friheten.
Det betydde at de fleste forsvant fra plantasjene. Fem år etter at nordmennene og svenskene kom til Maui, arbeidet likevel av disse femti menn og to kvinner på plantasjene. Men da hadde de en høyere lønn. Og de var frie – frie kvinner og menn.
Be the first to comment on "Oppnådde noen forbedringer (bokutdrag)"