-“Jeg er sikker på at jeg vil leve bedre i Amerika uten en gård, enn jeg ville i Norge med en av de største gårdene”. Slik skrev Jacob Abrahamsen fra Stenbøle i Tinn en tid etter at han hadde emigrert. Ordene gikk i oppfyllelse.
I dag er farmen som Jacob og Gro kjøpte i Decorah i Iowa blitt museum. Det betyr ikke glemt. Tvert imot betyr det at mange får et meget godt innblikk i denne svært interessante familiens historie, der spenningen mellom bygd og by, det jordiske og det intellektuelle, var til å ta og føle på. Til sist seiret det siste. Og gården kom på museum – bevart slik den var for 80 år siden!
Det var i 1977 at Jacob og Gros etterkommere gav farmen til Vesterheim, det store og fine norsk-amerikanske museet på prærien i Decorah, Iowa. Det var en kjærkommen gave. At den blir høyt vurdert, viser seg ved at museets direktør, professor Marion J. Nelson sammen med assisterende direktør Steven L. Johnson har skrevet en lengre artikkel i årboken til Det Norsk-Amerikanske Historiske Selskap (NAHA).
Jacob og kona Gro, født Eggerud, emigrerte sammen med barna så tidlig som i 1848. De var en av de 16 første familiene som i 1850-åra slo seg ned i Decorah. Hvorfor de drog fra husmannsplassen Stenbøle, er ikke kjent, men navnet sier kanskje noe om grunnen. At de reiste, vitner om mot og framsyn.
Jacob og Gro Abrahamsen fra Tinn – fotografert i USA i 1848 – kort tid etter at de var kommet til sitt nye land. Photo Vesterheim Museum.
Gården de kjøpte ca. 1o km sørøst for Decorah by, var på 173 acres, ca. 700 mål. De gikk tidlig i gang med å reise våningshus, uthus og en rekke mindre bygninger, slik at i 1879 så gården ut omtrent som den gjør i dag. Men endel utvidelser ble gjort fram til 1908. Norsk byggemåte gjenkjennes i flere av konstruksjonene. Den første tiden hadde de 7 voksne kyr, to-tre hester og sauer og griser.
Da barna ble voksne, fikk de seg ulike gjøremål utenom gården. Niels ble som 16-åring (født 1844) en av de første elevene ved Augustana College i Chicago.
Skolekamerat med Lincolns sønn
Abraham, den eldste sønnen, som var født i 1836, var den første som forlot gården. 16 år gammel drog han til Illinois State University , hvor han var i 8 år. Han tjente til studiene ved å jobbe som vaktmester og bibliotekar i rettsbygningen der Abraham Lincoln ble mer og mer kjent som en dyktig forsvarsadvokat. Abraham ble skolekamerat med Lincolns sønn, Robert.
I 1860 begynte en ny periode i Abrahams liv, han begynte som prest og lærer i Augustana Synoden, bl.a. ved Augustana College i Chicago.
Selv om Jacob forble farmer, tillot han og oppmuntret han til at barna skulle benytte seg av de utdannelsesmuligheter som fantes i landet. Dessverre var Gro sykelig fra slutten av 50- åra, hun led av leddgikt.
Spenningen mellom gården og byen, jordbruk og mer intellektuelle sysler, var ikke ny i familien. Stenbøle-familien i Tinn var uten tvil en opplyst familie. Flere generasjoner tilbake i tiden hadde de kontakt med den prominente Quisling- familien som kom fra Danmark til Norge på 1600-tallet. Læreren i bygda holdt Stenbøle-gården som ett av sine favorittsteder. Brevene som Jacob skrev, vitner om kulturelle interesser.
En av de første nordmenn med høyere utdannelse
Abraham var nok den som spenningen mellom ulike retninger viste seg mest i. Allerede som 12-åring, like etter ankomsten til USA da de først bodde i Wisconsin, ble han ansatt ved et hotell. Han var så godt likt at eieren gjerne ville adoptere ham. Da han begynte ved statsuniversitetet i Illinois var han den første nordmann ved denne institusjonen, og en av de første fra en immigrant-familien som tok høyere utdannelse. At han giftet seg med en amerikansk kvinne fra antagelig de høyere samfunnslag, vitner om at Abraham var noe langt mer enn en heimføding. Kona døde imidlertid bare ett år senere.
I 1861 – 62 reiste Abraham som misjonsprest til norske innvandrere i Dakota og til skandinaver i Canada. I 1863 giftet han seg med en 19-årig jente, Nikoline Hegg, fra Lier. Familien hennes bodde i Decorah nær Tinn-familien og var farmere. I to-tre år var så Abraham gårdbruker før han drog ut igjen for å ta videreutdannelse ved Concordia-seminaret i St. Louis, hvor pastorer i Den Norsk-Amerikanske Synode fikk sin utdannelse. Etter en ny misjonstur til vestre Minnesota, tok han imot kall til å bli pastor i den norske menigheten i Perry, Wisconsin i 1869.
Gro og Jacobs eldste sønn Abraham var en allsidig og respektert mann med mange interesser. Bl. a. var han medlem av den lovgivende forsamling i staten Iowa. Her er byllupsbilde av Abraham og hans kone, Nicoline (født Hegg, fra Lier). Foto: Vesterheim Museum.
Familiens levevilkår ble nå mer i pakt med norsk overklasse enn med bønders. Deres interesse for musikk var stor, og Abraham fikk tak i et lite orgel til sitt hjem. Møbler i victoriastil ble
kjøpt fra en norsk kjøpmann i Milwaukee, og andre finere møbler ble laget av en snekker fra Valdres, Aslak Lie. Moderne teknologi ble tatt i bruk, familien var blant de aller første i området som fikk seg en symaskin. Abraham var rådgiver både i åndelige og materielle spørsmål for menigheten.
Besøkte president Grant
Et annet bevis på Abrahams kosmopolitiske innstilling, var at han og kona i 1876 drog til 100-års feiringen i Philidelphia for den amerikanske grunnloven. Han besøkte også New York og Washington, og til og med president Grant i Det hvite hus. Hans interesse for utstillinger var stor, og han deltok på messer i Chicago, St. Louis, Portland -Kanskje hadde han rekord som utstillingsbesøkende blant de norske immigranter, antyder Nelson og Johnson i artikkelen.
Men pendelen svingte tilbake. I midten av 70-årene overtok Abraham farsgården i Iowa. Noen år senere, i 79, flyttet familien dit – Abraham var da nokså utkjørt etter flere år som pastor. Mens vognene stod klare med flyttelasset fra presteboligen i Perry, kom en syklon og flerret av taket og veggene på kirken og ødela den!
Mange tillitsverv
Fra 1879 og til 1910 fikk bygningene på gården den form de fremdeles har, en god del utvidet enn de først var. Abraham var nok mer administrator på gården enn hardtarbeidende bonde, han var ofte å se med flosshatt eller ved skrivepulten. Flere tillitsverv tok han på seg: Han var i mer enn 15 år president for et norsk assuranseselskap i fylket, og fra 1903 til 1905 var han medlem av den lovgivende forsamling i Iowa. En tid reiste han dessuten som oppsynsmann for Mandt vognfabrikk i Stoughton, Wisconsin. Han vikarierte ofte som pastor. Men selv om Abraham hadde mange jern i ilden og kona og barna gjorde det meste av arbeidet, var han ikke noen dårlig farmer, tvert imot. Tallet på husdyr tredoblet seg etter at han overtok, og han brukte mye tid på rasjonalisering og ny teknologi. Det skal være han som innførte kløver i distriktet rundt Decorah, kanskje var det derfor han kalte gården “Cloverdale”. Og i lokalavisa i Decorah redigerte han i 15 år en spalte med tittelen “Farmen og hagen”.
Besøkte Tinn i 1888
Tok Abraham noen tur tilbake til Tinn? Ja, i 1888 gjorde han det, men et fall ombord på båten førte til at han ble halt.
Abraham og Nikoline fikk 11 barn. De oppmuntret dem til å ta utdannelse. Det gjorde de og yrkene omfattet lærer og famasøyt og pastor.
-Det er sagt at ikke noe står stille, enten går det framover eller tilbake. Det er ikke sant om denne gården. Ikke noe forfalt, og ikke noe ble tilføyd, skriver Johnson og Nelson. Og selv om sønnen Carl overtok og drev gården i flere ti-år ved siden av annet arbeid, var det ingen av hans barn som ønsket å overta. Dermed fikk Vesterheim gleden av å overta gården – The Jacobsen Farmstead – som den heter. En rekke brev som er oppbevart på gården, medvirker til at gården ikke bare er historie, men også forteller historie til de mange interesserte i dag.
Skrevet 1991. Med i boken Drøm og dramatikk i det norske Amerika. Genesis forlag 1997.
Be the first to comment on "Jacobsen’s farm ble mønsterbruk Abraham Jacobsen besøkte USA’s president"