Hula utgjorde fra tidlige tider en meget sentral del av livet på Hawaii. For hula er ikke bare dans, det er å gjengi historier og fortellinger gjennom bevegelse, særlig av armene, ledsaget av sang og rytmeinstrumenter. Siden folket ikke hadde skrevne fortellinger, var det på denne måten og gjennom sine sanger (mele), de fortalte andre sin historie.
Ser man derfor på hva hula betyr, er det egentlig feil å skrive huladans. Vi gjør det likevel i denne boken flere steder, da den bruken er innarbeid i norsk.
Det skal ha eksistert 300 ulike hulaer, en hula til enhver anledning enten det var ved fødsel eller død, bryllup eller fødselsdag. Men dansen kunne også være en form for religiøs tilbedelse for å ære gudene.
Reagerte
Da misjonærene kom til Hawaii i 1820, reagerte de kraftig på en rekke sider ved den hawaiiske levemåten, enten det var seksuell løssluppenhet og polygami eller hula. Hulaens bevegelser og rytmer tok de avstand fra – så vel som at danserne ofte hadde bar overkropp. Heller ikke vakte det begeistring at mennene kunne ha hundrevis av hundetenner festet rundt beina. Men det må sies at misjonærene ikke bare var imot dansen i og for seg, men også fordi den i mange tilfeller var tilbedelse av avgudene. I så måte mente de den hadde en åndelig side som de kjempet mot.
Misjonærenes holdning – som i misjonens pionertid også ble synet til kristne hawaiiere – førte til at hulaen nærmest gikk under jorda, og bare ble fremført på landet.
En del av deres opprinnelige kultur
Under kong Kalakaua på 1870-og 80-tallet fikk hulaen en renessanse. Hawaiierne hadde under de hvites innflytelse gitt avkall på mye av deres opprinnelige kultur. Kongen mente derfor at hula var et viktig element for å bevare den hawaiiske kultur: Nå skulle ikke mer av deres kultur bli fortrengt!
Han arrangerte derfor hula på Slottet, og dansen fikk en renessanse. Det samme kan man si den gjorde fra 1960 og utover.
Hver eneste dag på flere steder på Hawaii holdes det oppvisning for turistene, som alltid vil se noe av det opprinnelige.
I det moderne Hawaii er huladansen historiefortelling og underholdning. Og de som leder de oppvisningene som Honolulu by står for i Waikiki, skjemter både med de som har vært for og mot hulaen.
En takker med glimt i øyet misjonærene for at de kom og gjorde slutt på at bare mennene ble ofret til gudene, siden det bare var mennene som var hellige. Og han morer seg når han gir misjonærene ris for at de brakte myggen til øyene for å få folk til å kle på seg, selv om det visstnok er hevet over tvil at det var et hvalfangerskip som brakte med seg mygglarver fra Mexico til Maui i 1826.
Så ber han gruppen fremføre en hula til ære for enkedronning Kaahumanu, som var med å åpne opp for kristendommens innflytelse på Hawaii.
Første mai er lei-dag
Det er ikke bare hula som har gjort Hawaii kjent. Enhver besøkende opplever en blomsterprakt uten like. Skikken med å gi den besøkende en lei, en blomsterkrans, rundt halsen, holdes fortsatt i live. Og mang en sang handler om lei.
Blomsterkransen kan være tynn og lang, tykk og kort, kort og tynn eller tykk og lang, laget av velduftende blomster. At det også finnes kunstige utgaver, er det ingen tvil om. De selges på gata og i hundrevis av butikker. Deres fordel er at de er lette å ta med seg – og de varer lenge.
Hawaii har gjort arbeidets dag – 1. mai – til blomstenes dag, lei-dagen. Da konkurreres det om hvem som kan lage de flotteste blomsterkransene.
Men Hawaii bruker blomstene i en rekke andre sammenhenger enn som en krans rundt halsen. Fra balkonger henger de i tusenvis. Og foajeen i et hotell kan være som et gartneri av blomster i de flotteste arrangementer. Til og med hestene får lei rundt halsen ved festlige anledninger.
Blomstene kommer også til sin rett når det arrangeres bryllup og selskaper, enten det er i regi av hotellene eller privat. Skjønne blomster og bugnende matbord er om kvelden lyst opp av fakler. Med hawaiisk musikk til skaper det en minneverdig ramme om enhver begivenhet.
Be the first to comment on "Hawaiis hula berømt verden over"