Omkring 30.000 hawaiiere deltok i ulike tjenester i den andre verdenskrig. De hadde vist seg som gode borgere. Det medvirket til ønsket om at øyene ikke lenger bare skulle være amerikansk territorium, men bli stat.
Faktisk hadde det allerede i 1847 vært et forslag om det. Nå syntes mange tiden var moden. Men det drøyde. Mange amerikanere ville ikke ha som stat et område som lå så langt unna fastlandet. Andre viste til at der skulle være mange kommunister, og flertallet av befolkningen var ikke hvite.
Men da Alaska ble godtatt som den 49. stat, var det klart for Hawaii. Den 12. mars 1959 gav kongressen sin godkjenning, og president Eisenhower signerte vedtaket om at Hawaii skulle bli den 50. stat i USA.
I en folkeavstemning på Hawaii sa bare én av hver 17. innbygger nei til å bli en amerikansk stat. Men på øya Niihau, der nesten hele befolkningen på omkring 300 er av polynesisk ætt, sa nesten alle nei.
Den 21. august 1959 erklærte president Eisenhower at Hawaii var blitt den 50. stat i De Forente Stater.
Påvirkning
Siden 1778 har Hawaiis befolkning vært utsatt for en vedvarende påvirkning utenfra. Den amerikanske kultur har mer og mer gjennomsyret folk og samfunn. Påvirkningen ble ikke mindre etter 1959.
Religiøst er det de katolske og protestantiske kirkesamfunnene som står sterkest, men det er et betydelig antall buddhister og mormoner. Også de gudene som hawaiierne dyrket før 1778, har fortsatt sine tilhengere.
Presset utenfra har medvirket til et kraftig oppsving for tradisjonelt hawaiiske kulturliv. Huladans så vel som det hawaiiske språk fikk en renessanse. Det samme gjorde fritidssysler som kanopadling og surfing.
At en dobbelkano seilte helt til Tahiti og tilbake i 1976, var en begivenhet på linje med vikingskip som har seilt fra Norge til USA i nyere tid. Det gjorde hawaiierne stolte over hva deres forfedre en gang hadde greidd.
Denne renessanse for hawaiiske kultur trakk trådene tilbake til kong Kalakaua og dronning Liliuokalani, som begge hadde vært ivrige forkjempere for hawiisk kultur. I 1993 demonstrerte over 15.000 hawaiiere utenfor Iolani Palace mot at dronningen var blitt avsatt og kongedømmet knust med støtte fra innflytelsesrike næringslivsfolk på Hawaii så vel som den amerikanske sendemannen.
President Bill Clinton sendte en offisiell meddelelse der han beklaget kongedømmets slutt og USAs rolle i prosessen.
Denne utviklingen munnet ut i forslag om å løsrive Hawaii fra USA så vel som at det skulle etableres en stat i staten Hawaii for de opprinnelige hawaiierne.
Selv om det arbeides for ulike endringer, kan man trygt si at det er realistisk å mene at Hawaii vil forbli den 50. stat i USA og styres i store trekk slik som nå, og at øyriket fortsatt vil være et ferieparadis for turister fra hele verden.
Be the first to comment on "Hawaii den 50. stat i USA (bokutdrag)"