Greta Gundersen – Miss Brooklyn personlig: Kunst, en viktig del i et sunt samfunn

”Utrettelig energi og entusiasme”.  Det er karakteristikken som Stephen Holden gir ”Greta Gundersen i en omtale i selveste The New York Times.

At de omtalte henne og senteret hun var direktør for i ni år, var en skjellsettende begivenhet. For Brooklyn var ikke høyt vurdert av de kulturelle herrer og damer i New Yorks finere strøk, ikke minst Manhattan. Både på Manhattan og i Brooklyn bodde den nordmann på 1630-tallet, og begge steder hadde nordmenn eiendommer, men det var Manhattan som ble storbyen selv om Brooklyn ble bosted for utallige norske utvandrere.

Greta Gundersen har norsk foreldre. Sigurd Gundersen Dydland fra Kvås i Vest-Agder og Solveig Olsen fra Dypvåg i Aust-Agder. Greta sier foreldrene oppmuntret henne sterkt til å stå på, til å gjøre det godt på skolen og til å engasjere seg i fritidsaktiviteter. Og det gjorde hun.

Kunstdirektør i Brooklyn

Litt under 30 år gammel ble hun ansatt som direktør for Brooklyn Arts & Cultural Association (BACA). Budsjettet var lite, bare ca. en halv million årlig da hun begynte, men det gikk. Og hun hadde tro på det hun drev på med. Hennes oppgave var å få fram talenter, få dem kjent, enten det v ar malere eller skuespillforfattere. Hun besøkte mange talenter, vurderte dem, valgte ut de som hun hadde tro for hadde noe å gi. Derfor ble senteret i Brooklyn et sted som gav mange en viktig hjelp i deres karriere enten de var kunstmalere, skuespillere eller forfattere. Etter hvert fikk hun mer og mer anerkjennelse for sitt pionerarbeid, også av de som nok syntes Brooklyn var litt for langt ute på landet.




Hun jobbet hardt, gjerne 16 timer i døgnet. At hun ble tildelt OBIE Award, som er en pris som årlig gis til enkeltpersoner og teatergrupper i New York City, betydde mye for henne.

”Du er Miss Brooklyn”

Da hun etter ni år sluttet som direktør for senteret i Brooklyn, ble neste arbeidssted New York City. Da fikk hun høre fra sjefen for parkeringsselskapet der hun i alle år hadde parkert bilen sin: ”Du kan ikke dra. Du er Miss Brooklyn”. Men hun skiftet likevel beite for å være konsulent i Lower Manhattan Cultural Council med spesielt ansvar for kunstoppgavene. Edda Baumann skrev dette om henne: ”Hvis noe, så er det Gundersens visjon er og støtte som hun gir personer med talent og hengivne personer, som gjør henne så spesiell. Det er ingen tvil om at hun vil ta med seg denne innstilling til sin nye stilling”.

Kunst viktig for samfunnet

Greta selv var stolt over det hun hadde fått til.

– Arbeidet var grunnlagt på min dype tro at kunst er en viktig del i et sunt samfunn, og at kunstnere ofte ser langt inn i fremtiden og også har en sjette sans når det gjelder å oppfatte naturen og verden omkring oss, sier hun.

Kulturrådet, som var grunnlagt av David Rockefeller, hadde kontor i World Trade Center.

– Jeg opplevde den første bombingen der, men jeg følte etter en tid at dette ikke var jobben for meg. Mulighetene til å hjelpe andre kunstnere fremover, var ikke de samme som i Brooklyn. Så jeg sluttet, forteller Greta.

Konsentrere seg om å male

På denne tiden traff hun Peter, som skulle bli hennes mann. Han har en sentral stilling ved Amherst College i Massachussetts, der paret bor i dag. Han underviser i teaterkunnskap og er teaterinstruktør. Det betydde at hun ikke lenger var økonomisk avhengig av en heltidsstilling.
Nå kunne hun ofre seg enda mer for sin egen kunst, å male. Om et av maleriene hennes skriver Alexander Chee: ”Når jeg ser på dette arbeidet, blir jeg minnet om de øyeblikk da jeg erfarer et paradoks, en følelse av å være alene med min følsomhet, og så også å bli forbundet med følelsene mine til en større verden”. Det er nok treffende uttrykt.




Det er nok riktig å si det er mye dobbelthet i kunsten hennes. Noe av det kan henge sammen med at hun mistet tvillingbroren Harold i en bilulykke da han var ganske ung. Sorg og fremtidshåp går sammen.

Med bildene sine er hun representert i gallerier i byer som New York og Dallas. Hun har hatt egen utstilling flere steder i USA, og deltatt på utstillinger en lang rekke steder, til og med i Buenos Aires i Argentina.

Flere priser fra ulike land har hun fått. Og hun har vært konsulent for flere kulturråd og komiteer.

Nå bor hun og Peter i Amherst et par timers biltur utenfor Boston. Huset har hun tegnet selv, det er syv meter høyt under stuetaket. Her er rom nok for henne store bilder.

Åndelig drama

I en omtale av en utstilling kalt ”Fugleskremsel, mennesker og engler” skriver Tom Wachunas at bildene ” får oss til å reflektere over de ulike sider ved livet, forvandling, død og oppstandelse … Man får en følelse av at et stor åndelig drama er i ferd med å utvikle seg …”

Ett av motivene hennes som forteller om forvandling, er fuglene hun gjerne maler. Fugleungene flyr bort, tilbake står et tomt reir, men det et skaperverk. Greta mener vi alle vil la noe bli igjen og gi det videre.

– En butikk solgte mange av fuglemotivene. Selgeren antydet at kanskje er det foreldre som har sett barna flytte ut, som kjøper dem?

Greta Gundersen har malt en rekke religiøse motgiver, til og med av Jesus i graven. Og hun har malt ham i bokseringen, med hans motstander liggende flat på magen.

Blond i Brooklyn

Var det lett å være en lyshåret jente med norske røtter i Brooklyn? Nei, ikke bare greit. En gang benektet hun at hun var fra Brooklyn. Og det lyse håret var mer en hindring enn en fordel. ”Dum blondine” tenkte mange. Så hun fikk farget håret sort. Da kom det fra faren Sigurd: – Nå kan du vel lettere få en jobb! Og jobb fikk hun.

De siste årene har Greta vært en del plaget av sykdom. Men energien er der fortsatt.

Det er nok mora Solveig hun har fått mest av sine kunstneriske anlegg fra. Også hun malte, ikke minst blomster.

Selv har Greta malt mange mørke bilder som gir tilknytning for mennesker i livets dystre faser. Men også bilder med lyse toner, som gir håp for fremtiden.