Fra poliomyelitt og mobbing til stor operasjon og nytt liv

Tove Jørgensen fikk poliomyelitt som femåring. Det førte til store ryggproblemer da ryggsøylen bøyet seg mot høyre og den høyre skulderen dermed ble høyere. Dermed fikk hun lungeskader og problemer med å puste. Men poliomyelitten førte ikke til problemer i armer og bein. Her i landet fikk hun ikke hjelp, men på Mayo-klinikken i Minnesota fikk hun nærmest et nytt liv.

Toves far Kaare Tidemann Jørgensen var født og oppvokst i Solum ved Skien. Han var sjefsmaskinist på tog mellom Oslo og Store deler av sør/vest landet. Han giftet seg med Ruth Brotangen fra Drammen, der paret bosatte seg. Tove ble født 10. september 1947 og en bror noen år senere. De vokste opp i Drammen.

Tove fikk poliomyelitt da hun var fem år. Hennes helsetilstand var god forut for det.

– Polioen artet seg som en voldsom influensa, høy feber i fjorten dager, men ingen tegn til lammelser. At det var poliomyelitt ble påvist ved en nevrologisk undersøkelse, forteller Tove.




Ved skolestart i 1954 ble ryggskjevhet påvist. Skolelegen sendte henne til ortoped, det vil si til en ortopedisk kirurg ved det kjente Kronprinsesse Märthas Hospital i Oslo, som spesielt behandlet barn. Men beskjeden familien fikk fra legen, var at hun var for ung, hun måtte bli utvokst før operasjon.

Dermed måtte Tove nøye seg med fysioterapi og korsett. Ryggskjevheten ble større og større, det ble dokumentert hvert år.

Mobbet

– Men det var ikke bare de fysiske lidelsene som plaget deg?

.- Nei, jeg utviklet nevrose i forbindelse med mye mobbing. Særlig i gymtimer og i svømmehallen fikk jeg høre mange negative bemerkninger, det var en fryktelig vond periode.

Også en lærerinne i barneskolen var fryktelig med meg i denne tiden.

Fikk nei

Kirurgen vurderte hennes tilstand jevnlig. Men da hun ble 20 år, fikk familien beskjed om at hun var for gammel til at de kunne gjøre noe med en så alvorlig lidelse.

– Først hadde han sagt jeg var for ung, nå trakk han seg og mente jeg var for gammel. ”Reis hjem og gjør det beste ut av det, var beskjeden jeg fikk.”

Kontaktet Mayo-klinikken

Toves mor Ruth var sykepleier og ville ikke gi opp. Hun hadde lest om Mayo-klinikken i Rochester, Minnesota, og ville kontakte den. Hun bad om å få en henvisning fra kirurgen på Kronprinsesse Märthas Hospital. Hans kommentar var “Er De gal da menneske ….de gjør mye for penger der borte, men dere får jo turen.”

Da hun senere skrev om oppholdet, kom det en beklagelse fra han.

Etter henvendelsen fikk familien beskjed fra Mayo-klinikken om å sende røntgenbilder med mer. Og et hyggelig brev fra administrasjonen om at de gjerne ville Tove skulle komme uten at de på forhånd kunne love noe.

Norskættet kirurg

En av legene i teamet av kirurger var Hamlet A. Peterson, da 35 år gammel, med slekt fra Tuddal og Tinn i Telemark. Hvordan vurderte han og de andre din situasjon?

– Jeg var på plass på Mayo i oktober 1967. Der vurderte legene meg, det var omkring 20 spesialister i ortopedi på en avdeling. De brukte ca 10 dager og tok mange røntgenbilder og andre prøver. Alt ble nøye gjennomtenkt og diskutert med meg. Fysisk var min almenntilstand svært god, og legene diskuterte med meg farene ved denne store operasjonen, og farene uten.

Dr. Hamlet Peterson tegnet og forklarte flere ting, tydelig og ærlig, noe som var helt ukjent for meg fra det jeg hadde opplevd i Norge. For meg var det ingen tvil, jeg ønsket å komme videre med livet mitt.

Ryggskjevheten Tove hadde, ble målt til 137 grader da hun kom til Mayo-klinikken, mens det normale er 0. Etter operasjon og avsluttet behandling sto ryggsøylen på ca 80 grader og har vært det seinere. De første fire månedene etter operasjon var hun sengeliggende. Deretter begynte opptrening til stående stilling.

Vellykket

– Hvordan beskriver legene operasjonen, hva gjorde de?

– Det ble utført en fullstendig avstivning av hele ryggsøylen med benmasse fra blant annet bekkenet. To lange staver, på fagspråket kalt “Herrington Rods”, ble satt inn.




I forkant av operasjonen lå jeg i strekk i ca tre uker. En jernring (halo) var festet rundt hodet med fire små metallskruer. En metallpinne ble boret gjennom hvert lår like ovenfor kneet for å strekke ryggsøylen.

Alt forløp normalt til ryggsøylen var nede på ca 70 grader. Da skjedde en såkalt “spine stretching”, det vil si overstrekk av ryggraden. Jeg lå med 20 kg i begge ender, oppe og nede. På dette punktet startet operasjonen. Og som Hamlet skriver i Telesoga, var operasjonen vellykket uten komplikasjoner. Det samme var opptreningen i flere uker etterpå.

– Operasjonen førte til at du ble høyere?

– Ja, nesten åtte cm høyere.

Fri for smerter

– Har du hatt ryggsmerter etter operasjon?

– Nei, jeg har vært veldig heldig, har aldri hatt ryggsmerter etterpå. Men hele ryggsøylen er såkalt avstivet og da blir man stiv i overkroppen. Jeg kan bøye meg fra hoftene. Men det har aldri vært noe problem. Såkalte staver (Harrington a Rods) ble satt in for å holde selve avstivningen med benmasse i ro så den kunne feste seg og heles. Nesten som et innvendig korsett, forklarer Tove.

– Fra å være redd for å gå ut fordi du ble ertet, så er du i dag etter det jeg skjønner, en utadvendt person?

– Ja jeg er utadvendt, positiv og har nok gått i “en god skole” i livet. Mye forandres jo også med årene.

Legene var veldig ærlige, la alle kort på bordet, og var så medmenneskelige. Hamlet og andre ble livslange venner, forteller Tove.

Tove har ikke vanskelig for å si dette: – Jeg er for alltid takknemlig til Dr. Hamlet Peterson og hans stab, til Dr. A. J. Bianco og til alle ved Mayo Clinic som gjennomførte dette nesten umulige. Også for livslangt vennskap med Peterson-familien er jeg takknemlig.

Men jeg må jo si i ettertid at det var forunderlig at kirurgen på Kronprinsesse Märthas Hospital. – tross manglende kompetanse – ikke hadde såpass pliktfølelse og omsorg at han henviste meg til utlandet. Hvordan kunne han tro at jeg skulle takle livet den gangen slik jeg var?

Etter operasjonen var Tove flere ganger tilbake på Mayo-klinikken. – Mine foreldre og jeg bodde i familien Petersons hus en sommer, mens han og familien bodde i vårt hus i Drammen. Ellers har vi flere ganger vært tilbake i Rochester for å besøke nære og fjerne slektninger.

Det kostet ganske mye å få denne operasjonen og behandlingen, omkring 100 000 dollar, som var en stor sum den gang. Familien betalte det selv, men angret ikke et sekund på at de dro til Mayo-klinikken selv om de ikke visste om de ville få noe refundert. Men etter det Tove vet, fikk de mesteparten tilbake fra Rikstrygdeverket.

Utdannelse

– Opprinnelig hadde jeg et stort ønske om å studere i medisin, eventuelt bli sykepleier. Men det måtte skrinlegges fordi min helsetilstand ikke tillot tunge løft.

Jeg utdannet meg så til bioingeniør, den gang het det fysiokjemiker. Her i USA kalles vi “medical technologist”, sier Tove.

En tid var hun assistent hos en lege i Oslo, senere jobbet hun ved et psykiatrisk sykehus i Rogaland, og en tid som bioingeniør i Vadsø. Tilbake i Rochester etter noen år i Norge fikk hun jobb som bioingeniør ved Olmsted Community Hospital og som oversetter ved Mayo-klinikken. En tid hadde Mayo-klinikken 35 oversettere, men nå trenges det ikke i norske oversettere fordi de norske som kommer dit for behandling, kan engelsk.

Fortsatt bor Tove i byen der hun fikk så stor hjelp. Under ett av oppholdene i USA møtte hun Elmer Opsahl, en hyggelig og vennlig norskamerikaner med røtter i Fogn på Finnøy. Den 26. oktober 1983 giftet de seg i Norge.

Amerikansk statsborger

Tove ble amerikansk statsborger 15. juli i 1992. Hun sier med et smil at det var enkelt å bli amerikansk statsborger, hun hadde fått ganske mye amerikansk blod i forbindelse med operasjonen. Nå er hun og Elmer pensjonister og nyter tilværelse. Og gleder seg over at den en gang så handikappede kroppen hennes fungerer så bra.

Ikke vanskeligst tilfelle

– Å operere Tove var en stor utfordring, men ikke det vanskeligste tilfelle vi har hatt. Mange andre har vært langt vanskeligere, sier Dr. Hamlet Peterson, som var en av legene som var med på operasjonen.

Han sier at å ikke operere hadde satt Tove i en risikabel situasjon.
At det har gått så veldig bra har vært en stor glede for Hamlet. For det er ikke alltid resultatet blir bra, sier Hamlet A. Peterson, som er vel kjent blant kirurger fordi han fant en måte å behandle barns benbrudd på som nå brukes verden over.

Kilde:  Artikkel av Dr. Hamlet A. Peterson i Telesoga, et blad Telelaget i USA utgir. Dr. Peterson har røtter i Tuddal og Tinn.

Foto:

Etter operasjonen høsten 1967 var Tove sengeliggende i flere måneder. Her sitter hun oppe med gips som støttebandasje fra lårene og opp til haken. Gipset ble tatt bort da hun i april 1968 reiste tilbake til Norge. Da hadde hun korsett. Privat foto.