Først sjokk, så fantastisk opplevelse i Norge. Nå er hun tilbake til rolige dager på Maui.
Ina Karen (Olsen) Ihu, populært kalt Kikki, innrømmer at hun fikk et lite sjokk da det kom telefon fra programleder i Norsk Rikskringkasting (NRK), Tore Strømøy, som sa at en halvsøster, Dorthea Båtstad på Otta, gjerne ville møte henne.
– Jeg visste ikke at jeg hadde noen halvsøster. Jeg skalv i lang tid, forteller Kikki da vi møter henne i det flotte hjemmet på Maui.
Faren emigrerte fra Totenvika, Skreia, som 19-åring til Canada. Der jobbet han på farmer og i tømmerskogen. I Vancouver giftet han seg. Senere flyttet familien til Seattle-området i staten Washington. Der vokste Kikki og broren Wayne, med etternavnet Olsen, opp.
– Min far var en flott mann, som arbeidet mye. Han tok oss gjerne med ut for å spise middag. Men han fortalte lite eller intet om Norge. Ikke en gang når jeg spurte om foreldrene hans.
– Jeg spurte ham flere ganger, men han sa han ikke kunne dra tilbake dit. Da ville politiet ta ham, sa han.
– Vi skjønte ikke det. Nå vet jeg han tullet. Han ville nok ikke tilbake siden han hadde en datter der som han ikke hadde fortalt oss om, forteller Kikki og avslutter med en god latter.
Dessuten hadde han fått hjelp av naboer og andre til reisepenger til Canada, penger han ikke betalte tilbake.
Vennlige folk
I noen år bodde Kikki i Japan. Så flyttet hun til Hawaii.
– Det var nærmeste sted i USA til Japan, skjemter hun.
Her trives hun. Hun er gift med en hawaiier som jobber i politiet. Han er som hawaiiere flest en blanding av ulike folkeslag, hawaiisk, skotsk, kinesisk og irsk.
– Her er folk så vennlige, sier hun når vi spør hvordan hun opplever Hawaii.
Hun bor på den mindre øya Maui, men hun har også bodd i Honolulu, som ligger på øya Oahu. Hennes yrke har vært servitør. Mennesker fra hele verden har hun servert de flotteste retter.
– Du har vel også møtt noen nordmenn?
– Det vet jeg faktisk ikke, sier hun.
Turen til Trondheim for å møte halvsøsteren, ble en mektig opplevelse, som hun fikk sammen med datter og et barnebarn.
– Alt var så vel ordnet. Møtet med Dorthea var sterkt, forteller hun.