Farmer og klinkekule-produsent i Norse, Texas

-Jeg lager klinkekuler og svigersønnen bleier.

Det er farmeren Arden Jenson i Norse, Texas, som sier dette. Med et smil. Når folk får høre dette, spør de ikke mer. Og lurer på hva slags folk dette er. Men yrkene er like «ærlige» som noen andre. Men aller mest forteller utsagnet  at norski’ene i Texas  ikke lenger er farmere slik de engang var. Selv ikke om de har flere hundre dekar å rutte med.

-Helst bør man ha 4 000 dekar, sier Arden. Nå er ikke jorda som nordmennene valgte i Norse i Texas den beste. Men kravene til levestandard er blitt så høye at skal man få en rimelig inntekt, må arealet være stort.




Og selv om Arden eier og leier omkring 600 dekar,  har han siste årene jobbet i en fabrikk der de blant annet lager glasskuler.  Og han kjører  190 km hver dag for å komme fram og tilbake på jobben.

Men gården ligger ikke øde. Sauer og geiter og et esel har rikelig med grass til føde.  Og eslet er ikke så unyttig som noen tror.

-Siden jeg fikk det, har ulv ikke vært å se på gården, sier Arden. Og er stolt av den nye vakthunden.

Angora-geitene Arden har, gir hver omkring 7-8 kg mohår pr. år. Det brukes til fine jakker, som koster 6-8 00 dollars pr stk.

-Flere og flere farmere har sluttet med jordbruk,  hva er grunnen til det?

-En grunn er at mange gårder er for små, en annen er at mange med store farmer har kjøpt for mange og fine maskiner. Det ble for dyrt.

Arden og familien er blant de få amerikanere som kan rose seg av å bo i et over hundre år gammelt hus. Det vil si kun den ene steinveggen har stått siden 1867. Men det er mye til å være i USA. Selv om huset er modernisert,  er den gamle stilen bevart.  Avstanden mellom husene på gårdene er slik den  var da de første nordmennene slo seg ned – lang. Svært lang etter norske forhold, både 1 og 2 og 3 kilometer til nærmeste nabo.

-Da du var ung, brukte dere sykkel for å besøke jevnaldrende?

-Nei, det gjorde vi ikke. Enten gikk vi,  som til skolen, det var 5 km hver vei, eller vi rei. Sykkel hadde vi ikke råd til.

-Men fattige var dere ikke?

-Nei, vi var som folk flest. Hadde mat og klær og var fornøyd med det.

Sier Arden Jenson. Intervjuet av Erik Bye på norsk fjernsyn. Etterkommer av norske utvandrere fra Brovoll i Aust-Agder, Foss på Toten og Svenson i Tydal.   Emigranter som valgte de varme og idylliske områdene i Clifton og Norse i Bosque county  fremfor de kalde nordstatene for seg og sine etterkommere.




Hvordan er så  området der Arden og så mange andre norskættede bor?

Det er, som en av de første immigrantene, Knud S. Knudsen skrev, et vakkert land. Sletter og bakker, med småbekker innimellom, likevel ikke av Texas’ mest fruktbare områder. Men  drueklasene vokste vilt. Men der fantes også de farlige grisselbjørnene, som med et slag kunne drepe en bøffelokse. Farligst var nok epidemiene, som kom og gikk. De rammet både barn og voksne.

Over 90 prosent av nordmennene som kom til Bosque, ble bønder. Vant som de var med hardt arbeid, passet det dem best. Jorda fikk de gratis, ca. 1200‑1400 dekar var det vanlige. Om det var bra med skog, og gjerne en vannkilde, var ofte avgjørende for hvor de slo seg ned. Men en skrev at han lot skjønnheten avgjøre valget. De bakkete områdene i Bosque kan minne om mange steder i Norge. Men avstanden mellom gårdene er betydelig, de bygde ikke husene  i en klynge slik vi er vant til.

Livet i Bosque har naturlig nok forandret seg. De fleste norsk‑ættede er ikke lenger bønder, mange har flyttet til andre steder. Men på aldershjemmet Sunset snakker fremdeles noen litt norsk. Også det fine museet i Clifton betyr mye for å ta vare på den norske arven. Utstillingen bl.a. av eldre foto, forteller mye om livet til de norske immigrantene. Dessuten er det tatt video‑opptak med de eldste norsk‑ættede, som forteller det de husker fra gamle dager. Interessen er stor ‑ fortsatt vil norsk kultur sette sitt preg på folk og levemåte i Bosque i Texas. 1986. Fra boken Drøm og dramatikk i det norske Amerika. Genesis forlag..