En misjonær må nevnes spesielt for sin innsats for syke mennesker. Det var den belgiske
pateren Damien Joseph de Veuster, som i 1873 kom til Hawaii.
Noen år etter 1850 ble flere og flere hawaiiere rammet av spedalskhet. Datidens behandlingsmåte var å isolere dem, og de hawaiiske myndighetene opprettet en spedalskkoloni på Kalawao på øya Molokai.
Pasientene ble med makt tatt fra familien og flyttet dit. Men forholdene var elendige, og pasientene ble deprimerte og følte seg fullstendig satt til side.
Situasjonen ble en annen da Fader Damien og hans medhjelpere kom til kolonien. Han ble som en av de spedalske, til slutt ble han det selv bokstavelig talt. I årene fram til sin død i 1895 gjorde han sitt ytterste for å skaffe de mange pasientene god mat og husly. Han startet en rekke aktiviteter som de spedalske deltok i, som sangkor. Han bygde barnehjem og et kapell og viste dem kjærlighet i alt han gjorde.