Emigrant fra Drangedal ble representant i Kongressen

Knud Wefald var lyriker, forretningsmann, politiker og bondevenn i Minnesota, født i Drangedal.

I siste nummer av Telesoga, som Telelaget i USA gir ut, pryder bildet av han forsiden. En lengre artikkel om den respekterte og allsidige mannen er skrevet av professor Lawrence Moe, hvis oldefar var fra Kragerø. Vi har fått tillatelse til å bruke den som hovedkilde for denne artikkelen.

Knud ble født i 1869. Foreldrene var Knut Knutson Wefald og Karen Samuelsdotter Pederson. I flere år bodde de i Kragerø, der sønnen Knud gikk på folkeskole og middelskole. Han karakteriserte seg selv som en flink student.

Enveisbillett

Knud besluttet som så mange andre i distriktet å reise til USA. 29. mai 1887 gikk han i land i New York, alene og pengelens.




Han hadde enveisbillett til Minnesota, til en farm i Norman county der en fetter av faren bodde.
Knut kjøpte ikke noen farm, men jobbet i Minnesota og Dakota som gårdsarbeider, på jernbanen og i en butikk. Han tjente så mye at han kunne støtte to brødre og en søster så mye at de kunne emigrere til USA de også.

Kjøpte Vinje-bøker og leksikon

Mens han jobbet i butikken, sparte Knud så mye at han hadde seks sølvdollar. Hva brukte han pengene til? Å kjøpe de samlede verkene til hans favorittdikter Aasmund Olavsson Vinje, og leksikonet Encyclopedia Britannica. Folk karakteriserte han som svært dyktig og lærevillig. Og han husket svært godt hva han hadde lest. Han hadde kunnskap om mange emner.

De ble ikke stående i bokhylla. Knud hadde planer om å få seg en utdannelse, men så ble den økonomiske situasjonen for faren så dårlig at sønnen måtte hjelpe han med penger.

I 1896 flyttet Knud Wefald til Hawley, Minnesota, for å jobbe i et trelastfirma. Samme år ble han amerikansk statsborger. Og nå skrev han fornavnet med d, Knud, som hans meget kunnskapsrike oldefar Knud Jenson Stemmen hadde gjort.

Giftet seg med Sarah Skree

I Hawley ble Knud kjent med ei ung kvinne ved navn Sarah Skree. Hun var født i 1877 i USA, men foreldrene var fra Telemark. Hennes far døde da Sarah bare var ti år gammel. Hun gikk på skole i et enkelt skolehus på prærien, og jobbet på farmen sammen med en søster. Sara er karakterisert som en intelligent tog sterk, uavhengig jente.

Knud og Sara ble gift 20. juni 1899. De fire tre sønner.

I september 1900 døde Knuds far, 56 år gammel. Han hadde Knud jevnlig skrevet brev til, og fått brav tilbake. Brevene fra Knud er dessverre ikke oppbevart, men 180 brev fra faren er bevart. De inneholder svært interessante beretninger, både om forhold i Telemark så vel som i USA. Ikke minst er det interessant at faren skriver at det bør komme et annet parti i USA enn Demokratene og Republikanerne, nemlig et parti for småbrukere og arbeidere. Det kom, og Knut ble medlem der.

Til Drangedal

Etter farens død bestemte Knud seg for å reise tilbake til Norge sammen med familien. Om turen og oppholdet i Telemark skrev han brev til avisen The Clay County Herald.

Turen gikk med tok og skip, tog til Chicago og New, så skip til Liverpool, tog til Hull, så skip til Kristiansand, kystbåt til Kragerø, og så siste etappe med hesteskyss sittende i ei lita vogn, surt og kaldt. Minstegutten Egil var bare noen måneder gammel. Men det var et hjem uten faren de kom til, og en stemor og halvsøsken. Der var nesten ikke et navn jeg kjente, skriver han. Ett år senere returnerte de til Minnesota.

Startet trelastfirma

Nå bestemte Knud seg for å ikke jobbe mer for som lønnsmottaker. Sammen med to andre etablerte han Hawley Lumber Company, et trelastfirma der Knud ble bestyrer og sekretær. Han bygde seg også hus til familien. Den var nå blitt stor. I tillegg til de tre guttene fikk ekteparet en gutt og seks jenter.

Lokalpolitikk

Så ble det lokalpolitikk. Han ble valgt til leder av kommunestyret, i praksis ble han ordfører. Dermed var en politisk løpebane begynt.

Professor James M. Youngdale karakteriserer i en bok Wefald som ”En frittalende mann som forsvarer den vanlige mann”.

Og det var treffende for Knud var opptatt av å hjelpe farmere mot økonomisk utnytting. Han kjempet for bedre priser på landbruksproduktene og blant annet mer rettferdige priser for å sende varer med jernbanen. ”Jeg vil arbeide og stemme for det som vil bedre forholdene for folk og spre rettferdighet til folk flest.”

I 1913 ble han valgt inn i Representantenes Hus i staten Minnesota for to år. Tidligere hadde han tilhørt det demokratiske partiet, men faktum var at ingen av partiene samsvarte med hans syn. I 1914 ble han innvalgt for to nye år, men tapte valget om en tredje periode. Han vendte tilbake til kommunestyret i Hawley og trelastfirmaet..

Til Kongressen i Washington

Flere, blant dem også Knud, mente det var behov for et nytt parti som kunne få støtte både fra farmere og arbeidere. Partiet Farmer-Labor Party ble dannet i 1918. So kandidat for partiet i 1922 og 1924, ble han valgt til Kongressen i Washington. Han tapte valget i 1926, men fortsatt å være aktiv med sine synspunkter ved å skrive i avisene. Blant annet inviterte han president Coolidge til å komme til Minnesota for å høre murringen til de voksende kornaksene og hviningen til grisene. Bakgrunnen var at han mente regjeringen styrte slik at det østlige Amerika opplevde velstand mens Midtvesten opplevde konkurser.

Redaktør

I 1928 begynte en ny løpebane. Han ble i tre år redaktør for avisen Normanden, som skrev på norsk. Både før han ble redaktør, mens han var og etter arbeidet Knud for å fremme og holde levende den norske kulturen. Han var en populær taler på norsk-amerikanske arrangementer. Spå langt som til Boston og Philadelphia dro han på talerferd. Og han var aktiv i Telelaget. Han ble karakterisert som en av de mest begavede telemarkinger i USA.

Skrev dikt

Men ikke nok med at han var redaktør og skrev i avisene. Han var også lyriker og skrev en rekke dikt, kanskje så mange som 50, både på norsk og engelsk, om meget ulike temaer.




Den norsk-amerikanske forfatteren Valdemar Ager skrev boken “Paa veien til smeltepotten” , utkom i 1917. Men Knut Wefald skrev at han hadde ikke bruk for smeltepotten. Innvandrerne skulle ikke smeltes om som en mynt. En omforming og forandring vil komme, men la den komme naturlig, mente Knud. Han mente både de som var født amerikanere og de som var innvandrere, var like bra og skulle ikke graderes.
Wefalds mest kjente dikt er ”Vi er et Folk”. Det vant førstepremie i en konkurranse til 100 års jubileet for den norske grunnloven. Det ble sunget på en rekke norsk-amerikanske arrangement og ble med i sangboken til Sønner av Norge.

Høyt skattet lyriker

Lawrence Moe skriver i artikkelen at her definerer Wefald norsk-amerikansk identitet på en måte som hans samtidige norskamerikanere bokstavelig talt var stolte over å kunne bringe videre.
Og lyrikeren ble ikke fort glemt. På forsiden av Minnesota Posten 20. november 1969 skriver Eyvind J. Evans at mange kritikere holder Knud Wefald for å være den fineste norskamerikanske lyriker.

I 1931 fikk Wefald et nytt verv innen politikken. Etter at Floyd B. Olson ble valg til guvernør i Minnesota for Farmer-Labor-partiet, utnevnte han Wefald til sekretær for administrasjons- og økonomiutvalget. I 1932 stilte han til valg som kommissær for Minnesota Railroad and Warehouse, og vant valget.

Moe konkluderer slik i artikkelen: Knud utførte politikk for folket, skrev fine memoarer og poesi, og feiret med stolthet vår norskamertikanske arv.