Egder deltok på begge sider i den amerikanske borgerkrigen

I april 1861 begynte den amerikanske borgerkrigen. Mer enn 6000 norskamerikanske soldater deltok i krigen. Anslagsvis 300-500 av dem var fra Agder. Tusen av de 6000 døde.

At vi trolig ikke har et nøyaktig tall for hvor mange fra Agder som deltok, sier at det er forsket for lite på norskamerikanske soldaters deltakelse i denne grusomme krigen. Og også følgene av den. At en femtedel av alle menn som hadde emigrert fram til 1860 deltok i krigen, sier noe om at et meget stort antall familier hadde en slektning i krigen.

Man kan undre seg over at så lite er skrevet om nordmennene og krigen siden det norske Amerika har fått kolossal oppmerksomhet i bøker og avisartikler. Men det er jo mer hyggelig å skrive om vellykkede norskamerikanere enn dem som møtte død og fordervelse.




Professor Ingrid Semmingsen satte vel en standard med sine to binds verk på tusen sider, Veien mot Vest (Aschehoug 1941 og 1950), der hun bare brukte to-tre sider på nordmennenes deltakelse, og da mest på heltene Hans Heg og Porter Olsen. Ikke noe om hvorfor krigen startet, hvem som vant, hvor mange norske som deltok og falt, og ikke noe om lidelsene. Enda verre er det at de norske soldatene som kom i fangeleirene, dødsleirene, er fullstendig ignorert for ikke å si fortiet, både hos Semmingsen, men også i professor Odd Lovolls sentrale historiebøker.

Kort om borgerkrigen

Bakgrunn for den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 var blant annet uenighet om slavespørsmålet så vel som delstatenes selvstendighet i unionen.

Etter at Abraham Lincoln ble valgt til president i 1860, svarte Sør-Carolina med å trekke seg ut av Unionen 20. desember 1860. Snart gjorde andre stader i sørvest som ønsket å beholde slaveholdet, det samme. De kalte seg Amerikas konfødererte stater.

12. april1861 angrep de Fort Sumter utenfor Charleston i Sør- Carolina, et fort som tilhørte Unionen (nordstatene). Dermed var borgerkrigen var gang.

Politikere og generaler mente krigen skulle bli kortvarig. Det ble den ikke. Først 19. april 1865 møttes sørstatsgeneral Lee og nordstatsgeneral Grant til fredsforhandlinger. Lee godtok vilkårene for fred. Krigen var over. Ole Rossevatn fra Hægebostad hadde vært til stede da Lee hadde overgitt seg 9. april.

Omkring 600 000 soldater mistet livet i krigen, bl.a. Ole Torgersen Dale fra Setesdal og Peder Reiersen fra Holt. Et enormt antall var såret. Millioner hadde mistet et familiemedlem eller fått en såret soldat tilbake. Som følge av krigen ble slavehold forbudt.

To brigadesjefer

Norskamerikanerne Christian Heg og Porter C. Olsen ble begge brigadesjefer. Heg organiserte dannelsen av det norske regimentet 15. Wisconsin-regimentet med vel 900 mann. Både Heg og Olsen døde i slag under krigen.

En rekke brev fra soldatene forteller om hvor grusom krigen var. De så utallige bli såret og drept. I et slag døde 92 nordmenn på to timer. Soldatene frøs om vinteren, ble plaget av varmen om sommeren, de manglet mat og drikke, og sykdommer herjet. Men de fikk mye ros.

Dødsleirene

Hvor mange norske soldater (de aller fleste fremdeles norske statsborgere) som var i fangeleirene i nord eller sør, er usikkert. På bakgrunn av opplysninger på www.vesterheim.no og fra Genealogical Center & Naeseth Library har jeg kommet til at minst 200 norske soldater, kanskje mange flere, var fanger i disse leirene.

Beretninger fra Ole Steensland fra Hjelmeland og Bjørn Aslaksen Svalastoga fra Rauland forteller om lidelsene i fangeleiren Andersonville i Georgia, der over 30 000 var samlet på omtrent 30 dekar.

Sulten og tørsten var ille, der de vandret rundt halvnakne. Skjørbuk tok livet av utallige. Blodhunder drepte flere, mens fangevokteren Henry Wirtz, innvandrer fra Sveits, skjøt og drepte. Andre torturerte han til de døde. Til denne leiren kom over hundre norske soldater, blant andre Christian Nelson fra Flekkefjord. Nærmere hundre norske døde her, men tallet er usikkert.

Minnemarkering

På Memorial Day i mai hedrer amerikanerne hvert år sine døde soldater. Over 13000 amerikanske flagg blir satt opp ved gravmerkene i Andersonville National Historic Site. USA husker på sine døde soldater, Norge gjør ikke.

Det vil si i 2009 ble det gjort i Andersonville. Ved gravmerkene til de norske var det i tillegg til det amerikanske flagget satt opp et norsk. Oberst og militærattasjé ved den norske ambassaden i Washington, Ole Martin Hojem, la ned krans til ære for de norske soldatene som døde i Andersonville, og selv mintes jeg noen av dem i en tale.

Egder på begge sider

De aller fleste egdene deltok på nordstatssiden. Men noen få hundre måtte, med eller mot sin vilje, delta på sørstatssiden.

Av austegder bl.a.: John Grøgård, fra Lillesand, Hans J. Møglebustad, Ole O. Ramse jr., Tovdal, Hans Bentsen, Nes Verk, Osmund O. Nystøl fra Åmli, Eivind S. Helle, Setesdal, Simon Aanonsen, Froland Verk og Peder Songe fra Tromøy. Songe deserterte våren 1864. Han avgav ed til Unionen og sa seg villig til å tjenestegjøre i unionsarmeen.

Vestegder: Bl.a. Nicolai Thompson fra Mandal og kristiansanderne Christian A. og John H. Reiersen.

På nordstatssiden blant andre: Peter Olai Brun Abrahamsen, Flekkefjord, Teis N. Solskaar, Lyngdal og Christian Lund, Farsund. Han kom til New Orleans, ble tvunget til å bli med i sørstatshæren, men rømte, og meldte seg til tjeneste i Unionshæren

Andre var Ole Andersen, Åseral, C.M. Johnson, Lyngdal, og Martin Jørgensen (Frostestad), Mandal.  Han ble alvorlig såret. Fra Kristiansand bl. a.  Theodor Rognrud, Otto Gunderson og August Williams.

Fra Aust-Agder bl.a. Aanon Anderson, Grimstad, Johan Black, Lillesand, Sven T. Brue. Arendal, og Torjus Senum, Setesdal.

Følger

Hvilke følger fikk krigen for det norske Amerika? Tusen døde, hundrevis kom hjem såret og psykisk skadet for livet. Utallige familier fikk den verst tenkelige start.

På den positive siden: De norske offiserene og soldatene fikk mye ros for sin innsats.

Nordmennene hadde tatt sin del av byrdene, utført sin plikt, og ble sett på som gode immigranter. Dessuten ble de mer amerikanske.