Men nordmennene – skrivekyndige som de var – kjempet på flere fronter. San Francisco Chronicle gjengav 11. mai 1882 et brev som tidligere hadde stått i Skandinaven, Chicago, og som var datert Papaikou, Hawaii, 1. februar 1882. Dette brevet var undertegnet av svært mange, nemlig disse (skrivemåte her gjengitt slik avisen hadde den):
G. Johansen, Anton Berg, C. P. Bergom, P. Johansen, Fritzof Olsen, J. Johannesen, Fritzof Johannesen, T. P. Gaasserud, Anders Evensen, B. Olsen, O. G. Andresen, Lars Paulsen, A. N. Ingelregtsen, O. Tideman, J. O. Andresen, Nicolay Johnsen, J. Eriksen, M. Andresen, E. A. O. Fossum, O. Paulsen, H. M. Olsen, O. A. Eriksen, F. Throndsen, Claus Gulliksen, Oskar M. Preus, T. O. Borgen, H. Emil Andersen, Karl H. Sørensen, Jens Evensen, Nils J. Johansen, Thomas Andersen,, Jens Kristensen, P.E. Tyglsen, Gullik Gulliksen, Karl Andersen, H. E. Larsen, Markus Andersen, Fredrik Olsen, Gustav Dahl.
I brevet nevnes blant annet at da de kom i land og skulle fordeles på de ulike plantasjene, fikk de hver et papir festet til brystet: – Fra da av regnet vi oss som slaver, hvilke de følgende hendelser til fulle bekreftet.
I brevet lister de opp en rekke negative forhold:
- Vi får så lite og dårlig mat at vi må bruke egne penger på å kjøpe mat. Hvis noen kommer fem minutter for sent på jobb, får han en mulkt eller fradrag på en halv dollar. Er noen syke, henvises de til en doktor som bor 16 km unna. Han er alltid enig med plantasjeeieren og erklærer arbeideren for å være frisk.
– Klager vi til retten, går eierne vanligvis fri.
- Som et tegn på hvordan dommerne oppfører seg, så hendte det en gang at noen av oss klaget.
Da trakk han en revolver og satte den foran brystet på ham som snakket. Dommen lød på 3,5 til 11 dollar i bot for hver av oss, unntatt for en som ble dømt til én måneds hardt arbeid på korallrevene.
Dette og andre brev førte til at det 11. mars 1882 ble holdt et offentlig møte i Christiania, der de frammøte ba Stortinget om at det ble sendt en representant til Hawaii for å undersøke forholdene.
Til dette oppdraget ble valgt diplomaten Johan Anton Wolff Grip. Kong Oscar II gav ham sine fullmakter den 24. mars 1882.
Det var noen som tok til motmæle mot kritikken. Avisen Honolulu Pacific Commercial Advertiser gjengav 21. oktober 1882 et intervju som Morgenbladet 17. august hadde med Valdemar Knudsen, plantasjeeieren fra Kauai.
Han mener at en hovedgrunn til klagene var at kaptein Christian L’Orange tok for lett på oppgaven da han plukket ut hvem som skulle få bli med skipene til Hawaii.
- En stor del av de som kom, tilhørte en uverdig andel av byfolket, som var tilbøyelig til å lage bråk, og uvant med slikt arbeid.
Han nevnte også at Archibald Cleghorn, den skotske forretningsmannen som var gift med Likelike, søster til kongen, jevnlig besøker plantasjene for å se hvordan forholdene er.
Knudsen sa også at påstandene om korrupte dommere, er feil. Men han innrømmet at dommerne i enkelte tilfeller kunne ha gjort feil.
Be the first to comment on "Dommeren trakk revolveren (bokutdrag)"