Bestefar Johannes jobbet hele livet på plantasjen, bestemor Maren trivdes ikke og klaget støtt

Hennes far oppfant det anlegget som fremdeles brukes i sukkermøller for å vaske sukkerrørene reine.



Det er Alma Mae Johnson Bourke som forteller dette. Hun er barnebarn av Johannes Johansen (John Johnson) og kona Maren Helena, født Martinsdatter Madsen. De kom begge med skipet Beta.

Johannes var født i 1844 på Eina, Toten, men flyttet som barn med familien til Skarrud i Ådalen. Han ble konfirmert Viker kirke i 1860. Han var 36 år da han emigrerte. Maren Helena var født 24. februar 1858 i Lier, og var 14 år yngre enn han. Hun var oppvokst på en husmannsplass under Tveten gård i Lier.

Johannes og Maren ble gift i Strømsø kirke i Drammen i oktober 1880, like før de emigrerte.

– Min bestefar fikk arbeid på sukkerplantasjene til Baldwin, mens min bestemor fikk jobb i huset til familien. Hun var nemlig gravid da de ankom Maui, og det er trolig at Baldwin syntes synd på den unge, lyshårede Maren, forteller Alma Bourke.

Mange år på plantasjen

Fru Bourke forteller at hennes bestefar arbeidet på sukkerplantasjen helt til han ble 70 år, i 1914. Det blir en arbeidstid på omkring 33 år. Han døde i 1929, 85 år gammel, og er gravlagt på kirkegården i Makawao, der mange norske har fått sitt hvilested.

– Så langt jeg vet gav han uttrykk for at han var fornøyd med arbeidet, sier Alma.

Selv om han var fornøyd med arbeidet, så opplevde han at kona Maren reiste fra ham og tok med seg barna og bosatte seg på øya Hawaii. Hun giftet seg med Sven Sivertsen, som hadde kommet med samme skip. De fikk tre barn. Ekteskapet var ikke lykkelig, og Sven begikk selvmord etter 15 års samliv.

Maren levde til hun ble 100 år, og overlevde dermed flere av sine barn.

– Hvor bodde din farfar?


– Baldwin hadde bygd noen enkle boliger for ungkarer. Et rom i et slik hus leide min bestefar etter at han ble skilt.

Alma Bourke husker de besøkte ham omtrent hver søndag ved at de tok bilen og kjørte en tur sammen med ham. Andre ganger gikk han fra Makawao til Paia, og tok toget derfra til Wailuku, der Alma og familien bodde.

Bokutdrag fra “Aloha – fra glemte nordmenn på Hawaii”.
Vennligst klikk her for å kjøpe e-boken: