Flere tusen emigranter, som fremdeles var norske statsborgere, deltok i en borgerkrig i sitt nye hjemland? Hadde de lov til det? Eller fulgte de skikken med at i ville vesten er alt tillatt? De mange som falt, burde de ha fått mer oppmerksomhet fra norske myndigheter?
Det er to av spørsmålene som kan stilles når det i år er 150 år siden den fire år lange krigen begynte.
Neppe noen vet hvor mange av de seks tusen ”norske” soldatene fremdeles var norske statsborgere da de deltok i borgekrigen. Darrell Johnson har dokument som viser når hans slektninger, brødrene Knut og Osmund Johnson fra Hjelmeland, ble amerikanske statsborgere. Osmund, som utvandret på 1850-tallet, ble det ikke før i 1871. Knut, som emigrerte i 1861, ble det i 1874.
Oversett
Man kan undre seg over at så lite er skrevet om nordmennene og krigen siden det norske Amerika har fått kolossal oppmerksomhet i bøker og avisartikler. Men det er jo mer hyggelig å skrive om vellykkede norskamerikanere enn dem som møtte død og fordervelse.
Ingrid Semmingsen, senere professor, satte en lav standard med sine to binds verk på tusen sider, Veien mot Vest (Aschehoug 1941 og 1950), der hun bare brukte to-tre sider på nordmennenes deltakelse, og da mest på heltene Hans Heg og Porter Olsen. Ikke noe om hvorfor krigen startet, hvem som vant, hvor mange norske som deltok og falt, og ikke noe om lidelsene. Enda verre er det at de norske soldatene som kom i fangeleirene, dødsleirene, er fullstendig ignorert både hos Semmingsen og i professor Odd Lovolls sentrale historiebøker.
En femtedel deltok
Da krigen begynte, hadde 30-35 000 norske menn emigrert til USA. Så mange som en femtedel av disse meldte seg til krigstjeneste. For mange var pliktfølelsene viktig, andre merket press fra venner og naboer som hadde vervet seg. Tusen av de 6000 døde i krigen. Andre kom hjem med store fysiske og psykiske skader.
Uenighet om slavespørsmålet så vel som delstatenes selvstendighet i unionen var bakgrunn for at det ble krig.
Stater i nord, de føderale, unionsarmeen, kjempet mot stater i sør, de konføderale, også kalt rebellene. 12. april1861 angrep sørstatsarmeen Fort Sumter utenfor Charleston i Sør- Carolina. Dermed var borgerkrigen var gang.
Politikere og generaler mente krigen skulle bli kortvarig. De tok feil. Først 19. april 1865 møttes sørstatsgeneral Lee og nordstatsgeneral Grant til fredsforhandlinger. Lee godtok vilkårene for fred.
Omkring 600 000 soldater mistet livet i krigen. Et enormt antall var såret. Millioner hadde mistet et familiemedlem eller fått en såret soldat tilbake. Som følge av krigen ble slavehold forbudt.
En rekke brev fra norske soldater forteller om hvor grusom krigen var. Soldatene så utallige bli såret og drept. I et slag døde 92 nordmenn på to timer. Soldatene frøs om vinteren, ble plaget av varmen om sommeren, de manglet mat og drikke, og sykdommer herjet. Men de fikk mye ros.
På sørstatssiden
De aller fleste av de norske soldatene kjempet på nordstatssiden. Men mange som bodde i Texas og andre sørstater deltok i forsvar av slaveholdet. Men brev fra noen av dem forteller at de var imot slavehold.
Dødsleirene
Hvor mange norske soldater som var fanger i dødsleirene som både sørstatene og nordstatene hadde, er noe usikkert. På bakgrunn av opplysninger på www.vesterheim.no og fra Genealogical Center & Naeseth Library har jeg kommet til at minst 200 norske soldater, kanskje mange flere, var fanger i disse leirene.
Beretninger fra Ole Steensland fra Hjelmeland og Bjørn Aslaksen Svalastoga fra Rauland forteller om lidelsene i fangeleiren Andersonville i Georgia, der over 30 000 var samlet på omtrent 30 dekar. På én måned døde 4 000.
Sulten og tørsten var ille, der de vandret rundt halvnakne. Skjørbuk tok livet av utallige. Blodhunder drepte flere, mens fangevokteren Henry Wirtz, innvandrer fra Sveits, torturerte og drepte. Til denne leiren kom over hundre norske soldater. Nærmere hundre norske døde her.
Minnemarkering
På Memorial Day i mai hedrer amerikanerne hvert år sine døde soldater. Over 13000 amerikanske flagg blir satt opp ved gravmerkene i Andersonville National Historic Site. USA husker på sine døde soldater.
I 2009 hadde markeringen i Andersonville et klart norsk preg. Ved gravmerkene til de norske var det i tillegg til det amerikanske flagget satt opp et norsk. Militærattasjé ved den norske ambassaden i Washington, oberst Ole Martin Hojem, la ned krans til ære for de norske soldatene som døde i Andersonville, og selv mintes jeg noen av dem i en tale.
Fangeleiren Andersonville der 4 000 fanger døde på én måned. Hver av de døde soldatene, 13 000, har fått sitt minnesmerke. Foto: Torbjørn Greipsland.
Følger
Hvilke følger fikk krigen for det norske Amerika? Tusen døde, hundrevis kom hjem såret og psykisk skadet for livet. Utallige familier fikk den verst tenkelige start.
På den positive siden: De norske offiserene og soldatene fikk mye ros for sin innsats.
Nordmennene hadde tatt sin del av byrdene, utført sin plikt, og ble sett på som gode immigranter. Dessuten ble de mer amerikanske.
Skrevet i 2011.
(Først trykt i Utdanningsforbundets blad Utdanning. Praktisk talt alle artiklene om borgerkrigen har stått på trykk i norske aviser, særlig i årene 2011-2016, mens ca. 30 andre artikler ble trykt i årene før 2000).
Be the first to comment on "6000 norskamerikanske soldater deltok i den amerikanske borgerkrigen – tusen døde"