Teologisk strid og stort medlemstall

-Mye positivt kom ut av norsk-amerikanernes kirkestrid, men den hadde sin høye pris, sier pastor A. Gerhard Dyste.-Mye positivt kom ut av norsk-amerikanernes kirkestrid, men den hadde sin høye pris, sier pastor A. Gerhard Dyste.

Sterke og alvorlige teologiske konflikter utgjør en viktig del av historien til den lutherske kirke eller kirker i USA. Ikke minst har sekulære historiebøker dvelt mye ved splittelsene og lite ved enighet når det  ble oppnådd og kirkesamfunn gikk sammen. For det hører med til bildet som da tre kirkesamfunn gikk sammen i 1917, og også i 1988 da Den Evangeliske Lutherske Kirke i Amerika (ELCA) ble etablert ved at tre kirkesamfunn gikk sammen.

Men en annen side ved norsk-amerikansk kirkeliv er at nordmennene  i så høy grad søkte til nettopp de lutherske kirkene. Dr. Sverre Norborg, prest og professor gjennom mange år i USA, skriver i boken “60 selsomme år” at omkring 1937 tilhørte hver tredje nordmann i USA en luthersk kirke, mens bare hver syvende svenske og hver 15 danske gjorde det samme. Det er klart tegn på den sterke stilling luthersk kristendom hadde i den norske kolonien.

A. Gerald Dyste er prest i Forest City, Iowa. Han har også vært prest ett år i Horten, og kjenner norsk kirkeliv vel.

I sin mastergrad skrev han om  religiøse konflikter blant immigranter i USA, og årsakene til dem. Det var særlig kirkeliv i småstedet Christiania i Minnesota som han studerte. Nylig skrev han en kortere artikkel om samme sak i en studiebok utgitt av Det Norsk-Amerikanske Historielaget (NAHA).



Høye medlemstall

-Hva har du funnet gjennom dine studier. Har kirkesplittelsene bare negative virkninger, eller kan det virkelig komme noe positivt også ut av dem?

-Den positive side ved konfliktene støttes av det faktum at statistikkene viser at flere norske emigranter ble lutheranere enn hva tilfellet var for andre etniske grupper. Jeg tror prosenttallet er betydelig høyere enn det Dr. Norborg refererer.  Theodore Blegen skriver at norsk-amerikanerne, som var langt færre enn svenskene, hadde dobbelt så mange medlemmer i lutherske kirker som svenskene, men han oppgir ikke statistikk. Men jeg vet at statistikk viser at nordmennene på et visst tidspunkt hadde dobbelt så mange lutherske menigheter som svenskene, sier pastor Dyste, og henviser til kirkesynodenes årbøker for de som vil finne de nøyaktige tall.

Alltid et tilbud som passet

-Hvordan forklares dette?

-E. Clifford Nelson (The Lutheran Church Among Norwegian Americans) og Blegen (Norwegian Migration to America) bruker begge som argument for oppslutningen at den norske praksis med å beholde alle teologiske diskusjoner under den lutherske paraply, gav hver enkelt norsk-amerikaner et bredere valg når det gjelder religiøs deltakelse. For å bruke reklamespråket, nordmennene kunne gjøre innkjøpene i det lutherske supermarked. De synes å mene at det var dette allsidige utvalg som gjorde at så mange norske immigranter ble bevart i den lutherske …

Konkurranse er sunt

En annen mulighet kommer jeg endel inn på i artikkelen i NAHA-boken. Konkurransen mellom de ulike norske, lutherske synodene på det amerikanske religiøse marked krever at synodene og menighetene er aktive med å “selge” sitt tilbud. Denne “høye salgsaktivitet” medvirket til at kirkene tallmessig vokste. Folk som er engasjert i konkurranse, synes alltid å arbeide hardere. Å vinne høyeste utmerkelse innen salg har alltid vært den amerikanske måte å bevise at du har rett, ditt produkt er best. Helt sikkert arbeidet norske prester og synodeledere hardt for å selge sitt produkt i Amerika, sier Dyste.

Men Dyste har også en tredje forklaring: Den menneskelige natur er slik at den finner “kamp og strid” fascinerende. En lekmann i Christiania sa en gang at den strid og debatt som pågikk i de fire menighetene der, var så interessant at folk ikke ville gå glipp av en eneste gudstjeneste eller møte av frykt for at de ikke skulle få med seg de siste rykter i striden…Og det er trolig mulig at denne heller uåndelige tendens i vår natur, kan ha en positiv virkning på kirkemedlemskap og statistikker over oppslutning.

Folk ble teologisk skolert

Og enda en positiv effekt nevner Dyste: Den lidenskap som teologiske debatter ble ført med, kan ha medvirket til større bibelsk og teologisk kunnskap blant folk. En tid med fred og enhet kan skape en slik selvtilfredshet og være så kjedelig at ingen er interessert i å lære noe. Norske farmere med liten formell utdannelse deltok i den læremessige strid i de dager. De kunne sitere kapitler og vers i Bibelen, de siterte de lutherske katekismene og leste en lang rekke  teologiske avhandlinger så vel som avisartikler som støttet deres synodes teologiske ståsted. Mange observatører har kommentert det høye nivå som vanlige folk hadde når det gjaldt teologisk årvåkenhet.




Da jeg var i Norge ett år, lærte jeg at nordmennene tror at å bli engasjert i en sak, er sunt og produktivt. Norsk-amerikanerne var visselig følelsesmessig engasjert i deres kirkes liv – og mye positivt kom ut av det, sier A. Gerhard Dyste.

Bitre følelser

Så langt om de positive virkninger. Men pastor Dyste understreker at dette ikke må få oss til å glemme de negative virkningene av de norske immigrantenes kirkestrid.

-Bitre følelser, splittede hjem og fellesskap, vonde personlige angrep og en nedbrytende, selvrettferdig dømmesyke var sider ved kirkestriden i Amerika. Det er ingen tvil om at de positive virkningene hadde sin høye pris (1993).

Be the first to comment on "Teologisk strid og stort medlemstall"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*