Skipioneren Carl Howelsen “The Flying Norwegian”

Carl Howelsen "The Flying Norwegian"Carl Howelsen "The Flying Norwegian". Privat foto.

Skipioneren Carl Howelsen er ikke glemt i Colorado og blant skiinteresserte i USA. Colorado Skimuseum i Vail, der dagens beste slalomkjørere konkurrerer, sørger for det.

Da det amerikanske teamet som vant sølv i kombinert i Vancouver kom hjem til  Steamboat i Colorado, tre av fire er vel norskættede, lot de seg fotografere foran bronsestatuen av Howelsen. Og det bildet pryder forsiden av det flotte magasinet Steamboat Magazine.

Steamboat Magazine

Under avdukingen av statuen i februar 2009 var Carls sønn Leif til stede. Også det en begivenhet som ble lagt merke til.  Det helt imponerende er jo at Howelsen settes så høyt av dagens toppidrettsutøvere i Colorado. Og for sønnen Leif var det en uforglemmelig opplevelse å merke at hans far settes så høyt og huskes fremdeles, nær hundre år etter at han reiste tilbake til Norge.

Carl vokste opp i Oslo, men har sine røtter i Ringsaker og Vestre Aker. I årene etter 1900 var Karl Hovelsen, slik hans navn ble skrevet i Norge, en av de aller mest kjente skiløperne her i landet. Både i 1902 og 1903 vant han både 50-kilometeren og Kongens pokal for beste kombinertløper.

Avisene hadde store og rosende omtaler av ham. Under prisutdelingen i 1903 talte Fridtjof Nansen.  Hovelsen ble best i 50 km langrenn og fikk Kronprinsens pokal. Han ble best i kombinert og fikk kong Oscars kongepokal. De entusiastiske ropene ville ingen ende ta før han fikk Holmenkollmedaljen og ble båret på gullstol.



Hoppet til egen trekkspillmusikk

Men Hovelsen og de andre skiløperne i Oslo-området drev ikke bare med konkurranser. Ved nyttårstider drog de til Nordmarka for å ha det trivelig. De laget hoppbakke der og hoppet – utkledd som en gammel bestemor eller som julenissen – og utførte artige bevegelser før de landet. Men Hovelsen slo dem alle. Han hoppet 20 meter – og hele tiden spilte han på sitt trekkspill, også da han landet!

At Carl var en spreking, er det ingen tvil om. En gang var det et skirenn på Gjøvik, de gikk 17 km. Carl vant. Det ble holdt ganske tidlig på dagen. Etterpå diskuterte de hvordan de skulle komme tilbake til Oslo. De fleste ville krysse Mjøsa og ta toget fra Hamar. Men Hovelsen ville noe annet, han ville gå på ski tilbake. Han fikk ikke følge av noen andre, men drog alene, slett ikke ufarlig. Han nådde Elgstua om kvelden og overnattet der før han neste dag gikk til Oslo. Hans niste på hele turen var to appelsiner.

Til Chicago

Hovelsen, som var født i 1877 som nr. tre av en barneflokk på elleve, hadde utdannet seg til murer. Det gikk bra til han i 1903 ble arbeidsledig. En venn i Chicago skrev og fortalte at der var arbeid å få, så Hovelsen ville prøve lykken. Han emigrerte i 1905.

Samme året dannet Carl Howelsen, slik han skrev navnet i USA, og andre nordmenn Chicago Ski Club. Carl fikk i oppdrag å finne sted for en skibakke. Han valgte Fox River Grove nordvest for byen. Stedet ble kalt Amerikas Holmenkollen. En gang kom 33 000 tilskuere for å se skiphopping.

En dag drog Carl til fornøyelsesparken Riverview Park. Det han så der, førte til en ny livsepoke. Det han la merke til, var at de hadde kraftige båter som de rant ned en vannrenne i, renna begynte i et tårn på 30 m. Det var meget populært. Howelsen fikk en idé: Hva med å bruke ski i stedet for båt?

Han bestemte seg for å prøve. Neste søndag kom han tilbake. Med seg hadde han skiene, som han hadde festet metall under. Han fikk utrolig nok lov til å prøve seg, og bygde et hopp på kanten.

Folk ble fra seg av beundring og entusiasme da han satte utfor. Farten var stor, og han fór vel 25 meter bortover vannflaten før han sank under til brystet. Vaktene var trollbundet av det de hadde sett. Han fikk fortsette.



Den flygende nordmann

Ryktene om dette gikk fort i byen. En søndag kom en kar bort til Carl og presenterte seg som direktør for sirkuset Barnum and Bailey’s ”The Greatest Show on Earth”. Spørsmålet var om han kunne hoppe slik på ski i en vannrenne i sirkusteltet. Carl sa ja. Lønnen han skulle få, var 200 dollars i uken.

Og dermed begynte en ny karriere for gullmedaljevinneren fra Holmenkollen.

Sirkuset startet alltid sesongen i Madison Square i New York. 20 000 mennesker var til stede åpningsdagen 21. mars 1907.

Folk ble sjokkert da se så nordmannen fly gjennom lufta over elefanter og andre dyr. New York Journal hadde en sju spalters overskrift om at kaptein (sirkuset hadde gitt ham den tittelen) Howelsens flytur på ski – preget av dødsforakt – var som et mirakel.

Snart fikk Howelsen navnet ”The Flying Norseman” . I boken ”Norwegian Skis Conquers the World” skriver Jakob Vaage at New York hadde Howelsen-feber. Avis etter avis skrev om ham. Og i løpet av 1907 hadde vel fire millioner mennesker sett ham hoppe. For etter av sirkuset var ferdig i New York, gikk turen til 146 byer i 16 stater. Carl kunne ha to opptredener per dag, og de besøkte 16 byer på én måned. Han hadde mer enn nok å gjøre, og ble berømt landet over. Og han tjente bra.

For friluftsmennesket Carl var ikke dette livet for ham i lengden. Han ville til fjellene og snøen i vest. I 1909 tok han toget til Denver. Den første april ble han medlem av Denvers avdeling av den nasjonale foreningen for murere. Carl hadde ikke vansker med å få jobb.

Farlig tur i Denver

Han ville se mer enn Denver. Han hadde hørt om St. Mary’s Glacier. En søndag tok han skiene, ryggsekken og nok mat for én dag, og drog – alene. Idet han rant på isbreen, falt han ned ti meter i en issprekk. Han hadde ikke skadet seg, men veggene var fullstendig glatte. Men han gav ikke opp.

Med øksa kuttet han ut feste i begge isveggene, og la en ski fra det ene trinnet til det andre. Så stod han på skien, og hogde ut nye trinn. Slik kom han opp, fri og uskadd, og takket Gud for at han hadde sluppet fra det med livet i behold.

En kraftig snøvinter hadde folk problemer med å ta seg fram i gatene. Carl valgte skiene og vakte oppsikt med det. Da en så det, kontaktet han Carl, og ble senere en av skipionerene i Denver og anla et større skisenter.

Over Rocky Mountains

I 1911 reiste Carl og vennen Angell Schmidt med jernbanen vestover over Rocky Mountains, og gikk av i den lille byen Hot Sulphur Springs, i dag beliggende like ved hovedveien fra Denver til Utah.

Her traff de en sveitser med masse ideer. Han sa de skulle arrangere karneval med konkurranser på skøyte og kjelke.

Carl fortalte om Holmenkollen-rennene, og fikk snart overbevist sveitseren om at de også burde ha skirenn. Carl og Angell deltok. De hoppet bortimot 30 meter, det var veldig bra den gang, og de demonstrerte utforkjøring til stor applaus. Det hele var så vellykket at de bestemte seg for å arrangere et enda større karneval i februar neste år.



Kjempestore avisoppslag

Og dermed bredte skiinteressen seg, ikke bare i områdene vest for fjellkjeden, men også i Denver og andre byer. Avisene hadde kjempestore oppslag om konkurransene. Til skikonkurranser i Denver kom 20 000 tilskuere. En avis hadde med i tittelen: ”Mengden holdt pusten da Carl Howelsen, Champion of West, steg 10 meter til værs.”

På en tur stoppet Carl i den lille byen Steamboat Springs. Han ble forelsket i byens beliggenhet, den vide dalen, og fjellene. Der ville han bosette seg, og kjøpte en ranch. Og snart var Carl og de andre i byen i gang med skikonkurranser også der.

Den første som ble holdt, var i 1914. Carl var ansvarlig for hoppbakken som fikk navnet Howelsen Hill. Blant de som deltok første året, var brødrene Lars og Anders Haugen, fra Heddal, bosatt i Minnesota. Da de så bakken, sa Lars til Anders: ”Jeg vil heller ta gift enn å hoppe der”. De hoppet likevel, men det var Carl som vant konkurransen med et bestehopp på 108 fot.

Carl Howelsen har fått stor plass i skimuseet i Vail, Colorado. Foto: Torbjørn Greipsland

Amerikansk mester

Skientusiasmen i Colorado vokste til nye høyder. Da de i 1916 fikk høre at en nordmann hadde hopet 177 fot og slått norskamerikanske Ragnar Omtvedts lengste hopp, hadde avisene store oppslag om at Omtvedt ville vinne rekorden tilbake. Det gjorde han samme år i Steamboat, med et hopp på 192 fot.

Howelsen ikke bare hoppet. Tusener ønsket å lære både langrenn, hopp og utfor. Han og mange andre nordmenn ble engasjert i opplæring. Interessen vokste som ild i tørt præriegress.

Statlige og nasjonale skiorganisasjoner ble dannet. Og et høydepunkt for Carl var det da han i 1921, 35 år gammel, ble best av alle skiløpere i hele USA i det første nasjonale rennet. Det ble holdt like utenfor Denver, i Gennessee. På ny fikk han store avisoppslag, ikke minst om hans ”terrible speed” i utforrenn. Også hopprettet vant han. Over 40 000 mennesker så på.

Fortsatt Holmenkollen-entusiast

Det ble den siste konkurranse Carl vant – av et stort antall – i USA. Han reiste samme år til Oslo for å besøke sine gamle foreldre. Han ønsket ikke å forlate dem igjen. Da han i 1922 giftet seg med Anna Skarstrøm, fikk han enda en grunn til å bli i Norge.

Men han la ikke skiene på hylla. Han brukte Nordmarka som få andre, ofte på turer sammen med sønnen Leif.

Han sluttet heller ikke å konkurrere. I 1926 ble han nr. ni i sin klasse i hopp i Holmenkollen, året etter nr. seks. Da hadde det gått 32 år siden han første gang ble premiert i Holmenkollen. Alderen nå var 50 år! Men han sluttet ikke å hoppe så ”ung”. I mange år fremover fortsatte han som prøvehopper i de store rennene. Han døde i 1955.

Carl Howelsen er ikke glemt i det store skimiljøet i USA. Han er omtalt i flere bøker om skisport i USA (men dessverre utelatt i sentrale bøker om nordmenn i USA). Også Carls sønn Leif har skrevet en meget interessant bok om ham på engelsk, ”The Flying Norseman”, som ”National Ski Hall of Fame” har utgitt.

At Carl Howelsen har fått sitt navn – og mange bilder – i Hall of Fame i Colorado Skimuseum i Vail, er nok et vitnesbyrd om at hans navn bli husket av alle skiinteresserte.

Leif Hovelsen med en stor plakat med berømte skihelter. Den ble utgitt i forbindelse med et skikarneval i Steamboats Springs. Fra venstre Billy Kidd, Carl Howelsen, Moose Barrows og Budd Werner. Foto: Torbjørn Greipsland

Carl drog ikke tilbake til USA. Men sønnen Leif har vært der over 30 ganger.

Leif har fått høre mange interessante uttalelser. En var denne: – Din far lærte meg ikke bare å gå på ski, han lærte meg karakter!

Og når vi spør Leif om en karakteristikk av faren, så nevner han først og fremst hans store engasjement.

Carl Howelsen sammen med Haugen-brødrene fra Bø i Telemark. Fra venstre Howelsen, Anders Haugen, Hans Hansen og Lars Haugen. Privat foto.

Men Hovelsen er ikke den eneste nordmann som har fått et uforglemmelig navn blant skiinteresserte i Colorado. Blant de andre er Trygve Berge og Olav Pedersen fra Voss, brødrene Anders og Lars Haugen fra Bø i Telemark, Torger Tokle fra Sør-Trøndelag, Peder Prestrud fra Hamar, Peder Pytte fra Hvittingfoss, og skifabrikanten Thor B. Groswold, fra Kongsberg, og sønnene Thor jr. og Gerald.

Carl Hovelsen døde 18. september 2011, 88 år gammel.

Be the first to comment on "Skipioneren Carl Howelsen “The Flying Norwegian”"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*